Erstatning etter forsinket kreftbehandling – Saken gjaldt spørsmål om hvorvidt en kvinne som hadde fått forsinket diagnostisert tarmkreft hadde utviklet varige plager. Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda hadde lagt til grunn at forsinkelsen kun hadde medført behov for gjennomgått cellegiftbehandling og forbigående plager i en periode. Etter søksmålet ble tatt ut erkjente Pasientskadenemnda ansvar for varige plager som blant annet omfattet nerveskader, redusert førlighet og psykiske merplager. Saken ble forlikt utenrettslig hvor nemnda aksepterte at pasientskaden, forsinket diagnostikk, hadde gitt disse varige plagene. Man skal nå begynne arbeidet med erstatningsutmålingen.
Erstatning etter CRPS – Oslo tingretts dom av 02.02.17.
Erstatning etter CRPS – Saken gjaldt spørsmål om erstatning etter pasientskade. En kvinne hadde utviklet komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS type 1) etter operasjon med innsetting av ankelprotese. Retten skulle vurdere om skaden ble ansett som særlig stor eller særlig uventet og utslag av en ikke-akseptabel risiko, jf. pasientskadeloven § 2 tredje ledd. I motsetning til Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda fant retten at vilkårene for erstatning etter nevnte bestemmelse var oppfylt. Det ble vektlagt skadens omfang, skadens risiko, relativ indikasjon for operasjonen og manglende informasjon gitt til pasienten preoperativt. Retten uttalte at beskyttelsen etter § 2 tredje ledd ville blitt illusorisk dersom pasienten måtte akseptere en risiko som er kjent i legemiljøet, men som er så sjelden at det ikke er vanlig å informere pasienten om den. Videre ble det uttalt at vernet etter bestemmelsen ville blitt uthulet dersom det ikke dekket et tilfelle som det aktuelle.
Erstatning etter pasientskade
Erstatning etter pasientskade
Oslo tingretts dom av 25.10.16
En kvinne f. 1967 hadde krav på erstatning etter pasientskade som besto i forsinket diagnostisering og behandling av høyt blodtrykk forårsaket av hormonproduserende binyresvulst (Conns syndrom).
Varig medisinske invaliditet var fastsatt til 48 %.
NPE fremsatte tilbud og vedtak om erstatning etter pasientskade i april 2013 med kr. 1 323 000 kroner. Vedtaket ble påklaget til Pasientskadenemnda som delvis omgjorde NPEs vedtak. Nemnda tilkjente økt menerstatning tilsvarende gruppe fire, og opprettholdt for øvrig NPEs erstatning. Erstatning etter pasientskade ble økt til kr. 1 635 960 kroner.
Tingretten kom til at kvinnen hadde krav på ytterligere erstatning etter pasientskade.
Tingretten la til grunn at pasientskaden vanskeliggjorde både arbeid og utdanning og at hun mest sannsynlig ville ha tatt videre utdanning om hun hadde vært frisk. Sykdommen og følgene av at den forble ubehandlet, gjorde at det ikke var mulig for henne å nyttiggjøre seg sitt fulle potensiale. I denne perioden ville ikke omsorgen for barn ha stått i veien for skolegang slik retten ser det. På denne bakgrunn blir det galt å ta utgangspunkt i inntekten for 2005. Retten finner det på den annen side vanskelig ut ifra bevisbildet å anse det som tilstrekkelig sannsynliggjort at hun ville ha utdannet seg til grafisk designer.
Retten kom til at saksøker har et stort udekket inntektstap. Det lidte inntektstapet utgjorde samlet 1.660.000 inkludert renter og skattepåslag.
Retten la videre til grunn at hun har behov for hjelp til tyngre husarbeid, som hovedrengjøring, vask av vinduer, vedlikeholdsarbeid og en del hagearbeid. Et årlig beløp på 4 000 kroner er etter rettens syn ikke tilstrekkelig for å dekke den tapte hjemmearbeidsevnen. Saksøkeren har en betydelig nedsatt funksjonsevne, og en medisinsk invaliditet på nesten 50 %.
Under hensyntagen til at hun nå bor alene, mens hun frem til 2013 hadde samboer, og at omfordelingsplikten tilsier lavere erstatning frem til 2013, tilkjennes skjønnsmessig 200 000 kroner i erstatning for tapt hjemmearbeidsevne. Det er da hensyntatt renter på det lidte tapet og skatteulempe på det fremtidige tapet.
Staten hadde utbetalt erstatning for påførte og fremtidige utgifter som skal dekke medisinsk egenandel. Samlet sett utgjør dette rundt 85 000 kroner. Retten mener at det i tillegg til erstatning for egenandel på helsehjelp og medisiner må tilkjennes et skjønnsmessig erstatningsbeløp på 50 000 kroner for andre nødvendige og rimelige utgifter saksøkeren vil bli påført som en følge av behandlingsskaden. Det vises til at saksøkeren har et betydelig medisinsk mén og at hun ventelig vil ha utgifter til behandling, økt transport mv som en følge av skaden. Erstatning for denne posten utgjør derfor 135 000, tillagt renter og skatteulempe.
Retten tilkjente etter dette en ytterligere erstatning med kr. 2.000.000, dvs. en samlet erstatning etter pasientskade med kr. 3.635.960.
Erstatning etter barnedødsfall
Erstatning etter barnedødsfall – Oslo tingretts dom av 04.10.16 – Sak 15-195564TVI-OTIR/06
Saken gjaldt en mor og hvorvidt hun som etterlatt hadde krav på erstatning for en selvstendig psykisk skade som tredjeperson etter at sønnen døde på sykehus. Hun var vitne til hele hendelsesforløpet på sykehuset. Det var erkjent at sønnens dødsfall skyldtes svikt ved ytelse av helsehjelp, jf pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a. Det var lagt til grunn at sønnen mest sannsynlig ville ha overlevd ved adekvat behandling. Moren utviklet betydelig psykisk skade. I motsetning til NPE og Pasientskadenemnda fant retten at morens selvstendige psykiske skade var erstatningsrettslig vernet.
Dette er et eksempel på at det nytter å kjempe mot NPE og Pasientskadenemnda i retten.
Yrkesskadefordel
Yrkesskadefordel – Trygderettens kjennelse av 27. mai 2016 (ankenr. 15/03259)
En kvinne, f. 1961, som arbeidet innen psykiatritjenesten, ble slått ned av pasient i 2009 og hadde blitt påført invalidiserende tinnitus (øresus) og psykiske plager. Hun fikk vedtak fra NAV lokalt om godkjent yrkesskade. Selskapet var iht. tariffavtale bundet av NAVs vedtak. NAV lokalt og NAV klageinstans la imidlertid til grunn at det mest sannsynlig ikke forelå årsakssammenheng mellom yrkesskaden og hennes arbeidsuførhet, og avslo yrkesskadefordel i beregningen av uføretrygden. Hun var innvilget 70 % uføretrygd. Selskapet fulgte NAVs vedtak og avslo yrkesskadeerstatning.
Vedtaket ble anket til Trygderetten, og vi bisto med innhenting av ytterligere medisinske vurderinger av årsakssammenheng og invaliditetsgrad.Pga. av de nye medisinske vurderingene omgjorde Trygderetten Nav klageinstans sitt vedtak, og innvilget yrkesskadefordel i beregningen av uføretrygden. Selskapet vil være bundet av Trygderettens kjennelse, og kvinnen har krav på millionerstatning pga. yrkesskaden, i tillegg til høyere uføretrygd og etterbetalinger fra NAV.
Erstatning etter skjeleoperasjon
En Kvinne, f. 1976, hadde fått komplikasjoner etter operasjon for skjeling i form av nødvendige reoperasjoner, konstant dobbeltsyn og skjeve bilder som roterte i synsfeltet. Dette resulterte i hodepine, svimmelhet og balanseproblemer.
Pasientskadenemnda fattet avslagsvedtak fordi komplikasjoner etter skjeleoperasjon ble ansett å utgjøre en akseptabel risiko forbundet med slik operasjon. Det var heller ingen ”svikt” ifm. utførelsen av inngrepet.
Erstatning etter skjeleoperasjon. Saken ble brakt inn for tingretten som i motsetning til Pasientskadenemnda under tvil la til grunn at det dårlige sluttresultatet etter skjeleoperasjonen ikke utgjorde en akseptabel risiko, jfr. psl. § 2, 3. ledd. Tingretten la til grunn at hun hadde fått svært sjeldne komplikasjoner etter skjeleoperasjon. Tingretten la til grunn at skadeomfanget var betydelig (20 %). Det var mangelfull journalføring om hvilken informasjon som ble gitt før inngrepet, og retten la til grunn at det ikke var sannsynliggjort at hun ble gitt utførlig informasjon om risikoen for alvorlige synsforstyrrelser og permanent dobbeltsyn selv om dette var en kjent komplikasjon. Sammenholdt med at det ikke var et livsnødvendig inngrep kom tingretten til at skaden er utslag av en risiko som ligger utenfor hva som kan aksepteres. Unntakseregelen i psl. § 2,3. ledd kom således til anvendelse, og kvinnen har krav på erstatning.
Erstatning etter innsetting av kneprotese
Erstatning etter innsetting av kneprotese.
Sak. 15-089898TVI-OTIR/08
En mann, f. 1967, var blitt arbeidsufør som følge av komplikasjoner med smerter og funksjonsnedsettelse etter innsetting av kneprotese. Det var enighet om at varig medisinsk invaliditet var 35 %, minus inngangsinvaliditet på 15 %, som følge av protesen.
NPE tilkjente i vedtak en samlet erstatning etter innsetting av kneprotese med kr. 520.000. Han var på dette tidspunktet ikke innvilget uføretrygd.
Vedtaket ble påklaget og Pasientskadenemnda økte erstatningen til kr. 2.393.700. Pasientskadenemnda la til grunn at han mest sannsynlig ville bli innvilget uføretrygd, men at han mest sannsynlig likevel kunne arbeide noe ved siden av uføretrygden.
Saken ble brakt inn for Oslo tingrett. Pasientskadenemnda foreslo rettsmekling. I rettsmeklingsmøte aksepterte Nemnda at han mest sannsynlig ikke hadde noen restervervsevne, og erstatningen ble økt til kr. 4.744.700.
Ung ufør
Hei! Jeg er midt i en klagesak med NAV om ung ufør. De har satt min uføregrad til 50% og de har satt tidspunktet til 2008 da jeg var 23. De mener likevel at skaden jeg har ikke er godt nok dokumentert og ikke er alvorlig nok. Jeg kommer til å klage igjen, men NAV er en jungel av regler og jeg har ikke machete. Hva kan jeg gjøre?
Svar: Du bør ikke gi opp klagesaken før du har fått innhentet en ny medisinsk vurdering, og saken er behandlet i Trygderetten. Saken kan deretter bringes inn for Lagmannsretten, men da bør du vurdere prosessrisiko sammen med en advokat.
Det følger av folketrygdloven § 3-21, 1. ledd, at dersom du blir ufør før fylte 26 år pga. en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte, som er klart dokumentert, vil du få medregnet fremtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år. Du vil således få en høyere uførepensjon. Uføretidspunktet er viktig i forhold til om du skal regnes som “ung ufør”, og er det tidspunkt da du fikk din inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten, jfr. ftr. 12-10, 1. ledd. Ftr. 3-21 oppstiller 5 vilkår for at du skal anses som “ung ufør”; 1. Du er blitt ufør før fylte 26 år, dvs. det er mest sannsynlig at du varig fikk nedsatt din inntektsevne/arbeidsevne med minst halvparten før du fylte 26 år. 2. Din skade eller sykdom må være hovedårsak til uførheten 3. Tilstanden må være alvorlig 4. Det må være en varig tilstand 5. Det må kunne dokumenteres at tilstanden var varig og alvorlig også før du du fylte 26 år. Dokumentasjonen kan komme i ettertid, såfremt den gir et klart bilde å hvordan situasjonen var før du fylte 26 år. Det er nylig avsagt en viktig og avklarende dom av Hologaland lagmannsrett, 18.6.14, om hva som anses som en alvorlig skade eller sykdom. Det vil være viktig med en ny medisinsk vurdering i forhold til tilstanden, alvorligheten og fastsetting av varig medisinsk invaliditetsgrad. Dokumentasjon fra NAV viser at 9 av 10 som blir uføre før fylte 30 år blir innvilget “ung ufør”- ytelse. Ifølge Lagmannsretten skal ikke det at en person gjennomfører alminnelig skolegang, forsøker å delta i arbeidslivet, og i fritidsaktiviteter, bli brukt mot en ung person som blir ufør. Lagmannsretten ser på sykdommens art, karakter og konsekvenser når det vurderes om tilstanden er å forstås som “alvorlig”. Dersom man har en objektiv konstaterbar medisinsk tilstand og uførheten forklares i denne tilstanden vil vilkåret om “alvorlig” som hovedregel være oppfylt. Dersom man har mer uklare plager (f.eks. muskelplager/psykiske plager) stilles det strengere krav til observasjonstid og dokumentasjon. Da skal det mer til for at man fyller vilkårene for “ung ufør”, jfr. ftr. § 3-21.
Yrkesskade
Hei. Jeg har et spørsmål vedrørende yrkesskade. Min pappa hadde en ulykke paa jobben for ikke saa lenge siden, og da har vi sporsmaal om hvor vi skal henvende oss for aa faa erstatning? Vi fikk ogsaa en skrift fra Politiet der de krever at vi opplyser hvor stor erstatning vi krever i tilfelle det blir en rettsak. Hvor stor erstatningskrav skal vi da ha? Har har faatt flere brudd, og fikk blodning i hodeskallen og da matte han bli transportert til Ullevaall med helikopter, saa alvorlig var det…
Svar:
Din far bør så snart som mulig ta kontakt med en advokat som jobber med personskadeerstatning for nødvendig bistand.
Arbeidsgiver har plikt til å melde skaden både til Arbeidstilsynet, jfr. Arbeidsmiljøloven § 5-2, og til NAV på meldeskjema NAV 13-07.05.
Din far må snarest mulig sende skademelding til forsikringsselskapet hvor arbeidsgiveren har tegnet yrkesskadeforsikring.
Han kan ha rett på erstatning direkte fra skadevolder, yrkesskadeerstatning fra NAV, samt erstatning fra forsikringsselskapet hvor arbeidsgiver har tegnet yrkesskadedekning for sine ansatte.
I tillegg kan han være dekket under ulike ulykkesforsikringer.
Pasientskadeerstatning, ADHD
Hei, spørsmålet gjelder evt. pasientskadeerstatning ved forsinket behandling av ADHD. Jeg har vært gjennom langvarig utredning hos psykiater (3 år). Måtte slutte pga at jeg ble sykere. Har hele mitt liv mistenkt at jeg har ADHD og spurte behandlende psykiater om dette, men ble konkret avslått etter time nr 5 og valgte derfor å stole på han og fortsette i 3 år. Etter at jeg var ferdig der så har jeg 2 år etter nå fått diagnosen ADHD av spesialist. Men er blitt så syk av alt dette så ser nå ut som det bare blir uføretrygd. Har jeg noen pasientskadeerstatningssak mot tidligere psykiater for feilbehandling?
Svar:
Du kan ha krav på erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) for forsinket diagnose og behandling av ADHD. Det foreligger praksis på tilsvarende saker i NPE. Det er et vilkår for erstatning at det forligger en “svikt”, jfr. pasientskadeloven § 2 a. Det anses som “svikt” dersom en psykiater i løpet av flere konsultasjoner, hvor du fremviser klare symtpomer på ADHD, ikke stiller korrekt diagnose og ikke igangsetter korrekte behandlingstiltak. Jeg vil anbefale at du fyller ut skademelding på www.npe.no.