PERSONSKADE OG ANSVAR

Personskade og ansvar – ansvarsgrunnlag – 3 vilkår for rett til erstatning

Etter alminnelig erstatningsrett er det tre grunnleggende vilkår som må foreligge for at en person har rett på erstatning etter å ha blitt påført en  personskade.

1. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, (F.eks. uaktsomhet eller objektivt ansvar uten skyld)
2. Det må foreligge et økonomisk tap, (Evt. et betydelig medisinsk mén over 15 % varig medisinsk invaliditet)
3. Det må være en påregnelig årsakssammenheng mellom den skadevoldende handling og det økonomiske tapet.

Ulike former for ansvarsgrunnlag ved personskade

Som et utgangspunkt må man ved enhver fysisk eller psykisk skade på person vurdere om det står en ansvarlig skadevolder bak. Dersom skadevolder har utvist skyld vil dette være ett av flere mulige ansvarsgrunnlag som kan gi skadelidte krav på erstatning.

I mange tilfeller vil skadevolder være dekket med en ansvarsforsikring som gjør det mulig for skadelidte å kreve erstatning på et objektivt grunnlag, dvs. selv om det ikke er utvist skyld eller uaktsomhet fra skadevolders side.

Pasientskadeerstatning – Pasientskadeloven

Ansvarsgrunnlaget følger av Pasientskadeloven som trådte i kraft 01.01.03. For pasientskade skjedd før 01.01.03 gjelder fortsatt de Midlertidige regler for Norsk pasientskadeerstatning. Som utgangspunkt må skadelidte/pasienten være påført en skade innenfor det offentlige helsevesen i forbindelse med medisinsk behandling, undersøkelse eller diagnostikk.

Som oftest har pasienten krav på erstatning i de tilfeller hun/han er påført en skade fordi behandlingen eller diagnostikken ikke har vært korrekt. En vil normalt også ha krav på erstatning dersom man gjennom behandlingen blir påført en infeksjon. For det tredje vil pasienten kunne ha krav på erstatning i de tilfellene behandlingsskaden må anses som uforholdsmessig stor og upåregnelig. Pasientskadeloven gir også andre enn pasienten, f.eks. nære pårørende, rett på erstatning.

Erstatningsutmålingen følger reglene i skadeerstatningsloven som gir skadelidte rett på full erstatning for sitt økonomiske tap.

Du finner skademeldingsskjema og ytterligere informasjon på www.npe.no

 Trafikkskadeerstatning – Bilansvar

De fleste personskader oppstår i forbindelse med trafikkulykker. Ansvarsgrunnlaget er særskilt regulert i Bilansvarsloven. Utgangspunktet er at ansvarsgrunnlaget er objektivt, det vil si at man har krav på erstatning uavhengig av hvem som har skyld i skaden. Personskade i forbindelse med kollektivtransport er også dekket opp med ansvarsforsikring. Dersom man blir utsatt for en skade som syklist, er man imidlertid avhengig av å ha tegnet egen ulykkesforsikring.

Selve erstatningsutmålingen ved trafikkskader følger bestemmelsene i skadeerstatningsloven. Utgangspunktet i skadeerstatningsloven § 3-1 er at skadelidte har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap som følge av skaden.

 Erstatning ved legemiddelskader

Ansvarsgrunnlaget fremgår av Produktansvarsloven som pålegger alle produsenter og/eller importører av legemidler å tegne ansvarsforsikring. Disse ansvarsforsikringene er organisert gjennom Legemiddelforsikringspoolen. Denne erstatningordningen er videre organisert sammen med Norsk Pasientskadeerstatning. Skademeldingsskjema fås ved henvendelse dit eller til undertegnede.

Erstatningsutmålingen følger de alminnelige regler i skadeerstatningsloven om full erstatning.

Produktansvar

Produktansvarsloven gir en produsent plikt til å erstatte skade som hans produkt volder, og som skyldes at det ikke byr på den sikkerhet som en bruker etter allmennheten med rimelighet kunne forvente, jfr. lovens § 2-1. Erstatningsutmålingen følger de alminnelige regler i skadeerstatningsloven om rett til full erstatning ved personskade.

Yrkesskadeerstatning

I utgangspunktet har man krav på erstatning dersom man er blitt påført en skade i en arbeidssituasjon. Ansvarsgrunnlaget fremgår av Yrkesskadeforsikringsloven som pålegger arbeidsgiver å tegne yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte.

Erstatningsutmålingen følger standardiserte regler etter yrkesskadeforsikringsloven, og hvor en såkalt grunnerstatning blant annet skal kompensere et fremtidig inntektstap. Erstatningen kommer i tillegg til stønad fra folketrygden. Ved dødsfall har de etterlatte krav på erstatning.

Stortingets rettferdsvederlagsordning (tidl. billighetserstatning fra statskassen)

Dette er en erstatning som spesielt er tiltenkt personer som har kommet særlig uheldig ut i en eller annen situasjon, og hvor det er rimelig å tilkjenne en erstatning. Som oftest vil dette dreie seg om skadelidte innenfor offentlig skole, helse- og sosialvesen, og som ikke har krav på erstatning etter de andre erstatningsformene. Søknadene kan f.eks. gjelde voldsovergrep/sedelighetssaker, saker om tapt skolegang mv. Det er ikke noe krav om at erstatningssøker kan påvise skyld hos det offentlige. Rettferdsvederlag kan dekke alle tap av økonomisk og ikke-økonomisk art. Erstatningsbeløpet har normalt ligget under kr. 250.000, men viser økende tendens.

Søknad om rettferdsvederlag sendes Statens Sivilrettsforvaltning, P.b. 8027 Dep., 0030 Oslo. Det løper ingen foreldelsesfrist i disse sakene (se nedenfor).

Voldsoffererstatning fra staten

Ansvarsgrunnlaget fremgår av voldsoffererstatningsloven. Den som er påført en personskade som følge av en forsettelig legemskrenking eller en annen straffbar handling som har preg av vold eller tvang, kan ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Det samme gjelder de etterlatte ved dødsfall. Det er et vilkår for rett til voldsoffererstatning at den straffbare handling er anmeldt til politiet med begjæring om straff, og at denne begjæringen ikke senere er trukket tilbake. Det må i tillegg være fremsatt krav om erstatning i forbindelse med en eventuell straffesak mot skadevolder.

Samlet voldsoffererstatning skal ikke overstige 60 X G – (folketrygdens grunnbeløp).

Oppreisning – erstatning for “tort og svie”

Skadeerstatningsloven gir også hjemmel for at skadelidte kan kreve oppreisning fra skadevolder. Oppreisning kreves ofte i tillegg til voldsoffererstatning. Kravet rettes direkte til skadevolder. Oppreisning tilkjennes når skadevolder har utvist “grov uaktsomhet”. Erstatningen har i rettspraksis vanligvis ligget på rundt kr. 50.000,-. Erstatningsbeløpet har imidlertid vist en økende tendens de siste årene, dvs. opp mot kr. 500.000. Oppreisning utbetales i tillegg til de øvrige erstatningsposter.

Foreldelse

Med unntak av Rettferdsvederlag fra Staten er det viktig å være klar over at det normalt løper en frist for foreldelse ved personskade. Som et utgangspunkt må kan melde et erstatningskrav senest 3 år etter at man fikk nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Dette følger av Foreldelsesloven § 9 nr. 1. Det vil ofte være et diskusjonstema når skadelidte fikk den nødvendige kunnskap om skaden og den ansvarlige. I disse tilfellene vil det derfor være viktig å benytte advokat som er kjent med fortolkningen av bestemmelsen.

I visse tilfeller foreldes erstatningskravet senest 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte.

Ved trafikkskader må man i utgangspunktet melde skaden innen ett år etter ulykkestidspunktet.