PERSONSKADE OG UTMÅLING

Personskade og utmåling – Hovedregelen i norsk rett, jfr.  Skadeserstatningsloven § 3-1, er at skadelidte skal ha sitt fulle økonomiske tap erstattet. Det skal imidlertid gjøres fradrag for offentlige ytelser, pensjoner, samt forsikringsytelser hvor den erstatningsansvarlige har betalt forsikringspremien. Utgangspunktet i rettspraksis er at erstatningen skal være et “supplement” til de offentlige ytelsene som skadelidte som oftest vil ha krav på etter en personskade.

Aktuelle erstatningsposter:

Som hovedregel er det ved erstatning for personskade 5 poster som i utgangspunktet vil være gjenstand for erstatningsutmåling.

1. Ménerstatning

Dersom skadelidte er påført en varig og betydelig skade av medisinsk art, vil hun/han i utgangspunktet ha krav på ménerstatning. Dette er en ikke-økonomisk erstatningspost som er ment å kompensere tapt livsutfoldelse. Den medisinske invaliditetsgraden må normalt være på minst 15 % for at man skal ha krav på ménerstatning. Denne erstatningsposten kan utgjøre alt fra 80.000,- til 1.200.000, avhengig av skadens omfang og skadelidtes alder på skadetidspunktet.

2. Erstatning for påførte utgifter

Det må dreie seg om rimelige og nødvendige utgifter som følge av skaden. Utgiftene bør dokumenteres. Har man ikke dokumentasjon, må man vurdere sannsynligheten for at utgiftene faktisk er påført. Eksempler på utgiftsposter kan være, egenandeler til medisinsk behandling, rehabilitering, utgifter til dyre medisiner, fysioterapi, pleie/omsorg, boligtilpasning, bytte av bolig, transport, bytte av bil mv.

3. Erstatning for fremtidige utgifter

De samme utgiftsposter vil normalt også påløpe i fremtiden. Som oftest må man legge til grunn at utgiftene vil løpe frem til statistisk levealder. Man må vurdere sannsynligheten for at utgiftspostene vil påløpe og sannsynligheten for at skadelidte i fremtiden vil motta offentlige ytelser. Erstatningsposten “fremtidige utgifter”, og spesielt utgifter til pleie/omsorg er normalt den høyeste erstatningsposten. Dersom skadelidte er blitt sterkt funksjonshemmet som følge av skaden, kan denne posten fort utgjøre flere millioner kroner.

4. Erstatning for lidt inntektstap

Skadelidte må gjøre rede for hva han mest sannsynlig ville ha tjent dersom skaden ikke hadde funnet sted. Dette må ses i forhold til hva han faktisk har mottatt av inntekter med skaden. Det gjøres deretter fradrag for hva skadelidte må betale i skatter og avgifter. Det er nettotapet/differansen som i utgangspunktet vil være gjenstand for erstatning. I tillegg skal det gis renter og skattepåslag. Det er kun erstatningsposten “lidt inntektstap” som vil være gjenstand for inntektsbeskatning.

Tap av evne til å utføre arbeid i hjemmet, såkalt “husmorinnsats”, anses i henhold til rettspraksis som inntektstap, og vil være gjenstand for erstatning. Normalt beregnes dette særskilt som en årlig utgift, og erstatningspostens størrelse må vurderes individuelt fra sak til sak.

5. Erstatning for fremtidig inntektstap

Normalt beregnes det inntektstap frem til skadelidte er fylt 67 år. Etter dette må man vurdere om det foreligger tap i pensjon frem til statistisk levealder. Det årlige fremtidstapet blir neddiskontert, dvs. at man regner ut hva som må utbetales for å dekke opp det årlige tapet i dag frem til fylte 67 år. Da det i rettspraksis legges til grunn en neddiskonteringsrente på 5 %, vil denne erstatningsposten reduseres som følge av dette. Dette gjelder også beregningen av de fremtidige årlige utgiftene.

 

****

 

Standardisert barneerstatning

Dersom skadelidte er barn har hun/han krav på en standardisert erstatning, jfr. skadeerstatningsloven § 3-2 a. Loven får anvendelse hvor skadelidte på skadetidspunktet ikke var fylt 16 år. Den standardiserte delen av erstatningen omfatter ménerstatning, lidt- og fremtidig inntektstap. Standarderstatningen har et tak på 40 X G, og regnes ut fra den medisinske invaliditetsgraden.

I tillegg til den standardiserte erstatningen har imidlertid barnet krav på påførte og fremtidige ekstrautgifter som følge av skaden. Dette vil for eksempel være utgifter til transport, boligtilpasning og pleie/omsorg.

Normalt er erstatningene til barn de høyeste erstatningene som blir utbetalt. I dag vil erstatning til barn ofte overstige 9 millioner kroner ved 100 % varig medisinsk invaliditet.

Erstatning til etterlatte

Dersom skadelidte dør vil etterlatte kunne ha krav på erstatning etter skadeerstatningslovens § 3-4. Det er et vilkår at etterlatte faktisk ble forsørget av avdøde, eller i nær fremtid kunne påregne faktisk forsørgelse. Erstatningen skal dekke de etterlattes tap som følge av tapt “forsørgelse”, og erstatningen til etterlatte er derfor normalt noe mindre enn det erstatningen ville vært dersom avdøde hadde vært i live.

Erstatningsutmålingen er komplisert og krever helt spesiell kompetanse.

Normalt utgjør erstatningen til de etterlatte differansen mellom husstandens netto disponible inntekt før dødsfallet og disponible inntekt etter dødsfallet, og etter at husstandens faste utgifter og avdødes særforbruk er trukket fra.

I tillegg vil de etterlatte ha krav på å få erstattet påførte utgifter til gravferd.

Dersom beregningen viser at det ikke foreligger noe økonomisk tap i forsørgelse, vil i utgangspunktet de etterlatte ha krav på å få erstattet bortfallet av avdødes arbeidsinnsats eller verdien av avdødes arbeid og omsorg i hjemmet. Dette er det såkalte “Bastruptillegget”. I rettspraksis kan dette utgjøre mer enn 50.000 kr pr. år dersom avdøde forsørget små barn.

Private ulykkesforsikringer

Som hovedregel kommer private ulykkesforsikringer til utbetaling i tillegg til den alminnelige erstatningsutbetalingen.