Utgifter

Påførte-  og fremtidige ekstrautgifter  – og kostnader forbundet med ”arbeid i hjemmet” – Skl. § 3-1.

Lovens utgangspunkt, jfr. Skadeserstatningsloven § 3-1 er at skadelidte har krav på full dekning for merutgifter som følge av skaden.

Dersom skadelidte får dekket noen av utgiftene fra det offentlige, vil disse ytelsene gå til fradrag. Det vises for eksempel til Folketrygdloven kap. 5 og 6, hvor skadelidte kan søke NAV om en rekke ytelser.

Selskapene krever derfor normalt at skadelidte først får avklart hva det offentlige dekker av utgiftsposter, før selskapet tilbyr full erstatning.

Ved yrkesskader vil NAV dekke de fleste utgifter relatert til skaden.

Utgiftene må sannsynliggjøres, og aller helst kunne dokumenteres.

Mature man with head in hands over table of household bills

 

Det er derfor å anbefale at man fortløpende samler alle kvitteringer og bilag i en perm/mappe.

Ved fastsetting av erstatning for fremtidige utgifter vil det ofte være usikkerhet mht. hvilke ytelser skadelidte vil motta fra det offentlige. Det avgjørende vil være sannsynligheten for at ytelsene vil bli gitt. Den årlige erstatningen må fastsettes skjønnmessig, og detaljerte beregninger av fremtidige utgifter anses ikke hensiktsmessig.

Det følger av skadeserstatningsloven § 3-1 at utgiftene må være ”rimelige og nødvendige” som følge av skaden.

 

 

Eksempler på utgiftsposter;

 

Egenandel før frikort Egenandel fysioterapi Fysioterapi utover egenandel
Psykomotorisk behandling Psykolog uten avtale Privat medisinsk behandling
Kiropraktor Medisiner utenom frikort Tannlege
Andre apotekutgifter Kjøring – parkering Rehabiliteringsopphold
Annet medisinsk utstyr Klær Kollektivtransport
Kost/diett/losji Barnevakt Bil – automatgir
Ekstra oppvarming – strøm Trening – svømming Bytte av bolig – boligtilpasning
Adm.utgifter – nære pårørende Personlig assistanse/ledsager Tekniske hjelpemidler

 

Utgiftenes størrelse varierer betydelig fra sak til sak.  Utgiftene må være forårsaket av skaden.

De største utgiftspostene er utgifter til personlig assistanse og ombygging eller bytte av bolig. Det vil særlig være aktuelt i de tilfellene hvor skadelidte er blitt avhengig av rullestol. I slike saker vil utgiftserstatningen ofte være på flere millioner kroner.

Erstatningen for personlig assistanse og pleie/omsorg er ment å være et supplement til det skadelidte kan kreve fra det offentlige, og skal gå til dekning av såkalte ”sosial medisinske behov”. Dvs. tiltak som kan øke skadelidtes uavhengighet, selvstendighet og trivsel i hverdagen. Dette kan for eksempel være bistand for å komme ut blant venner, eller på fritidsaktiviteter.

En høyest mulig erstatning forutsetter også at skadelidte har evne til å nyttiggjøre seg av erstatningen, eks. evne til å være med på sosialmedisinske tiltak.

Arbeid i hjemmet

Det fremgår av skadeserstatningsloven § 3-1 at med arbeid likestilles verdien av arbeid i hjemmet.

Nedsatt evne til å utføre arbeider i hjemmet likestilles som et ”inntektstap” og kreves som en særskilt post.  Erstatningen skal dekke kostnader som skadelidte blir påført som følge av at han har nedsatt evne til å utføre husarbeid, og samt nedsatt evne til å vedlikeholde hus og hage.

I praksis tilkjennes erstatning for ”arbeid i hjemmet” med kr. 6.000 – 15.000 pr. år avhengig av skadens omfang og den nedsatte arbeidsevnen.

Det er nok erstatningsposten ”arbeid i hjemmet” de fleste skadelidte har problemer med å dokumentere utgiftenes størrelse. Årsaken er at skadelidte ofte mottar gratis hjelp og bistand fra venner og nære pårørende som ikke kan dokumenteres med kvitteringer.

Det vil være en stor fordel ifm. erstatningsutmålingen dersom skadelidte kan dokumentere at han faktisk har betalt andre for utført hjemmearbeid/hjelp i hjemmet etter skaden. Han vil da lettere kunne oppnå en høyere erstatning for de reelle utgifter i forbundet med ”arbeid i hjemmet”.

Renter (morarenter) regnes som utgangspunkt fra da man fremsetter krav om erstatning.

I NPE-saker regner NPE vanlige forsinkelsesrenter fom. 1 måned etter datering av skademelding.

Ved beregning av fremtidige utgifter fastsetter man et årlig beløp og kapitaliserer dette frem til statistisk levealder. Erstatningen for ”arbeid i hjemmet” regnes ofte frem til fylte 76 år, jfr. rettspraksis.  

Erstatningen for fremtidige utgifter og arbeid i hjemmet utbetales som en engangserstatning. Erstatningen blir neddiskontert, dvs. man regner ut hvor mye selskapet må betale ut i dag for at erstatningen er tilstrekkelig til å dekke opp en fast årlig utgift i fremtiden.

 Selskapet regner 4 % kapitaliseringsrente. Skadelidte føler derfor ofte at han ikke får full erstatning for de fremtidige utgiftene.