Yrkesskade

Hei. Jeg har et spørsmål vedrørende yrkesskade. Min pappa hadde en ulykke paa jobben for ikke saa lenge siden, og da har vi sporsmaal om hvor vi skal henvende oss for aa faa erstatning? Vi fikk ogsaa en skrift fra Politiet der de krever at vi opplyser hvor stor erstatning vi krever i tilfelle det blir en rettsak. Hvor stor erstatningskrav skal vi da ha? Har har faatt flere brudd, og fikk blodning i hodeskallen og da matte han bli transportert til Ullevaall med helikopter, saa alvorlig var det…

Svar:

Din far bør så snart som mulig ta kontakt med en advokat som jobber med personskadeerstatning for nødvendig bistand.

Arbeidsgiver har plikt til å melde skaden både til Arbeidstilsynet, jfr. Arbeidsmiljøloven § 5-2, og til NAV på meldeskjema NAV 13-07.05.

Din far må snarest mulig sende skademelding til forsikringsselskapet hvor arbeidsgiveren har tegnet yrkesskadeforsikring.

Han kan ha rett på erstatning direkte fra skadevolder, yrkesskadeerstatning fra NAV, samt erstatning fra forsikringsselskapet hvor arbeidsgiver har tegnet yrkesskadedekning for sine ansatte.
I tillegg kan han være dekket under ulike ulykkesforsikringer.

Pasientskadeerstatning, ADHD

Hei, spørsmålet gjelder evt. pasientskadeerstatning ved forsinket behandling av ADHD. Jeg har vært gjennom langvarig utredning hos psykiater (3 år). Måtte slutte pga at jeg ble sykere. Har hele mitt liv mistenkt at jeg har ADHD og spurte behandlende psykiater om dette, men ble konkret avslått etter time nr 5 og valgte derfor å stole på han og fortsette i 3 år. Etter at jeg var ferdig der så har jeg 2 år etter nå fått diagnosen ADHD av spesialist. Men er blitt så syk av alt dette så ser nå ut som det bare blir uføretrygd. Har jeg noen pasientskadeerstatningssak mot tidligere psykiater for feilbehandling?

Svar:

Du kan ha krav på erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) for forsinket diagnose og behandling av ADHD. Det foreligger praksis på tilsvarende saker i NPE. Det er et vilkår for erstatning at det forligger en “svikt”, jfr. pasientskadeloven § 2 a. Det anses som “svikt” dersom en psykiater i løpet av flere konsultasjoner, hvor du fremviser klare symtpomer på ADHD, ikke stiller korrekt diagnose og ikke igangsetter korrekte behandlingstiltak. Jeg vil anbefale at du fyller ut skademelding på www.npe.no.

Pasientskadeerstatning etter innsetting av kneproteser ?

Jeg har søkt om pasientskadeerstatning på grunn av at jeg mener jeg ikke fikk relevant og tidlignok behandling for leddgikt, noe som resulterte i at jeg måtte få protese i begge knærne. Jeg har fått en vurdering fra en raumatolog som pasientskaderådet har og hun konkluderer med at jeg har fått relevant behandling, men hun setter også mine plager etter proteseoperasjonene til 25 prosent medisinsk invaliditet for hvert kne. Hva vil dette si for meg. Jeg har blitt 50 prosent uføretrygdet men trur jeg vil bli 100 prosent pga plagene mine

Svar:

NPEs sakkyndig vurderer at du har 50% varig medisinsk invaliditet som følge av begge kneprotesene. Selv om din medisinske invaliditet er 50%, kan din ervervsmessige invaliditet som er grunnlag for uførepensjon være 100%.

Det er et vilkår for rett på erstatning fra NPE at skaden eller innsetting av protesene skyldes “svikt” ved ytelsen av helsehjelp, jfr. pasientskadeloven § 2 a. NPEs sakkyndig vurderer at du har fått relevant behandling. Hun vurderer sannsynligvis at det ikke foreligger “svikt”.

Det er ofte uenighet mellom sakkyndige i pasientskadesaker i vurderingen av om det foreligger “svikt”. Du bør vurdere å klage på vedtaket som kommer, samt kreve ny sakkyndig vurdering, dersom NPE legger til grunn at det ikke foreligger “svikt”.

Yrkesskade – hørselsskade

Hei. Jeg er en mann på 43 år. I 1998 begynte jeg i en bedrift Bjølseth Caravan as. Her jobbet jeg i produksjonen med mye støy frem til 2002. Da ble jeg overflyttet til serviceavdelingen der det var roligere etter at jeg ville si opp min jobb. Her jobbet jeg til okt 2005 og bedriften gikk konkurs. Jeg og 3 andre kjøpte sammen med 2 utenforstående opp verksted og delelager for å sikre oss en jobb. I den tiden jeg var på produksjonslinjen så fikk jeg via HMØ bedriftshelsetjeneste påvist en hørselsskade. Jeg fikk målt ned til 50% nedsatt hørs

Svar:

Hørselsskade, f.eks. pga. for mye støy på arbeidsplassen, hører normalt inn under folketrygdens listesykdommer, jfr. yrkesskadeforsikringsloven, YFL. § 11 bokstav b. Din yrkessykdom bør meldes til NAV, v/Yrkessykdomskontoret.

Skaden må også meldes til selskapet hvor din arbeidsgiver hadde yrkesskadeforsikring på tidspunktet da du første gang søkte legehjelp for hørselstapet, eller første gang meldte krav til selskapet pga. hørselstapet, jfr. YFL. § 5. Krav mot selskapet etter YFL. foreldes etter tre år, jfr. YFL. § 15. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da du fikk eller burde skaffet deg nødvendig kunnskap hørselstapet og den ansvarlige, dvs. det forhold som begrunner kravet. Det kan tenkes at kravet mot selskapet er foreldet.

Utvidet fullmakt

Forsikringsselskapet etterspør utvidet fullmakt til fastlege i en forsikringssak angående en fotballskade i en fot. Saken er at fastlegen ikke har vært involvert i saken pga. at skaden ble oppdaget av fysioterapeut. Forsikringsselskapet vil allikevel ha fullmakt til fastlegen selv om han ikke er involvert i denne skaden. Dette skjønner ikke jeg. I begynnelsen skulle forsikringsselskapet ha vanlig fullmakt, men etter at jeg ikke har gitt de fullmakt til fastlege da han ikke er involvert, så skal de ha utvidet fullmakt. Kan du forklare dette?
Svar:
Utgangspunktet er at selskapet, pga. legers lovbestemte taushetsplikt, kun kan få utlevert deler eller hele pasientjournalen dersom skadelidte har gitt samtykke og underskrevet fullmakt.
Formålet med å utlevere/innhente journalopplysninger er å gi selskapet et forsvarlig og objektivt grunnlag for å vurdere de erstatningsmessige konsekvenser etter ulykken/skaden. Iht. retningslinjer for utlevering av helseopplysninger til forsikringsselskap mellom Finansnæringens fellesorganisasjon og Den Norske Legeforening (2012) er det basisfullmakt som skal benyttes først.
Basisfullmakt gir selskapet fullmakt til å be om kopi av journalnotater, epikriser, legeerklæringer fra legevakt, sykehus eller leger som undersøkte og behandlet pasienten umiddelbart etter ulykken, samt trygdeopplysninger. Dersom forsikringsselskapet mener det er nødvendig med utfyllende opplysninger, vil de be om en utvidet fullmakt. Videre skal det iht. retningslinjene være en høy terskel for at forsikringsselskapene skal kunne be om komplette journaler.
Etter Datatilsynets oppfatning bør man ikke be om samtykke til dette før innhenting av uredigert journal fremstår som tvingende nødvendig. Det er en vanskelig balansegang å sikre at forsikringsselskapet får tilstrekkelig med opplysninger til å avklare forsikringssaken, mens man samtidig må ivareta kravet til taushetsplikt og til personvernet. Det er kun i unntakstilfeller at det skal være nødvendig for forsikringsselskapet å be om en komplett, uredigert journal.
Vanligvis ber selskapet da om kopi av journal 5 år tilbake fra skadetidspunktet. Iht. til retningslinjene er det kun i spesielt kompliserte oppgjørssaker, selskapet kan be om uredigert kopi av journalen. Dette er saker der det ikke er mulig å gjøre en forsvarlig vurdering av årsaken til personskaden og/eller de medisinske/evervsmessige konsekvenser av ulykken uten ytterligere dokumentasjon. Også i tilfeller der det foreligger konkret mistanke om at lege eller pasient holder opplysninger tilbake, kan det bes om uredigert kopi av pasientjournalen, forutsatt at dette er dekket av fullmakt. Det fremgår videre av retningslinjene at det ikke er anledning til å kreve utlevert hele eller deler av pasientjournal uten at det er bedt om legeerklæring vedrørende de aktuelle problemstillinger. Dersom hele eller deler av uredigert pasientjournal skal utleveres, sendes denne selskapets lege, med mindre selskapet ikke har lege knyttet til seg.
Legeforeningens råd for legeetikk har satt opp tre betingelser for utlevering av komplett journal. Det skal legges frem ny spesifisert samtykkeerklæring fra pasienten. Det skal begrunnes særlig hvorfor opplysningene er nødvendige og hvilket tidsrom de skal dekke. Opplysningene skal sendes direkte til nærmere angitt lege i forsikringsselskapet som redigerer ut og makulerer sensitive og irrelevante opplysninger før de går videre til saksbehandler. Fastlegen har ingen plikt til å utlevere journalen.
I praksis har skadelidte ikke noe valg. Dersom et forsikringsselskap ikke får tilgang til de journalopplysninger som det anser for nødvendige, vil det bli vanskelig å få selskapet til å utbetale erstatningssummen. I en rettssak eller tvist vedr. forsikringsutbetalingen må skadelidte sannsynliggjøre at plagene er forårsaket av den aktuelle skade. Dersom det er mistanke om at han ville hatt noen av de samme plagene uavhengig av skaden, dvs. pga. en tidligere skade/grunnlidelse, vil han rettslig sett stå svakt dersom han ikke gir samtykke til fremleggelse av journalopplysninger forut for skaden.
Med vennlig hilsen
advokat Olav Gunnheim

Erstatning etter trafikkuhell med personskade

 

Spørsmål:

Jeg var for ca et år siden innblandet i et trafikkuhell. Den andre parten tok på seg all skyld. Jeg har vært plaget med en skade i skulderen som om noen måneder skal opereres. Legen har fastslått at skaden kommer av ulykken. Det året jeg har gått med skaden har jeg gått på videregående skole, men skal ut i jobb nesten samtidig som operasjonen. Har jeg krav på noen erstatning for kommende tapte inntekter eller personskaden i seg selv ?

 

Svar:

Med tanke på erstatning etter trafikkuhell med personskade, er det viktig at du snarest, i utgangspunktet innen ett år,  melder fra om personskaden til forsikringsselskapet hvor bilen var ansvarsforsikret, slik at selskapet får opprettet en personskadesak. Normalt vil selskapet sende ut informasjon om erstatningsutmålingen etter at de har mottatt melding om personskade. Erstatningsutmålingen reguleres av skadeserstatningsloven § 3-1. ”Erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas påføres skadelidte i framtiden.” Du har krav på full erstatning, og skal settes i samme økonomiske stilling som du ville vært i om skaden ikke hadde skjedd. Dersom skaden medfører varige plager, kan du har krav på ménerstatning. Ta kontakt med en advokat som jobber med personskadeerstatning.

Forsikringsselskapet vil dekke rimelige og nødvendige utgifter forbundet med juridisk bistand ifm. personskadeerstatning etter trafikkuhell.

Dekning av advokatutgifter

Jeg har nakkeslengskade etter yrkesskade godkjent av Nav og under behandling av forsikringsselskapet. Har en advokat som bistår meg gratis ifb. kontakt med forsikringsselskapet. Inntil de har tatt en avgjørelse betales det ingen advokatutgifter. Etter avgjørelsen avgjør jeg selv om jeg vil fortsette med dem eller ikke. Problemet er at Nav ikke vil gi meg arbeidavklaringspenger. Nå skal jeg klage til trygderetten, men advokaten min vil ha betalt hvis de skal hjelpe meg med det. Jeg har ingen inntekt. Har jeg rett til fri rettshjelp?

Svar:
Jeg forutsetter at advokaten vil bistå gratis i yrkesskadesaken fordi den er godkjent av NAV, og han forventer at du mest sannsynlig vil ha krav på erstatning, herunder også dekning av advokatutgifter etter at selskapet har erkjent ansvar.
Som utgangspunkt skal advokaten undersøke om du har krav på fritt rettsråd ifm. utforming av klage på vedtak fattet av NAV. Fylkesmannen har med hjemmel i rettshjelpsloven § 13 jf. rettshjelpsforskriften § 3-1 kompetanse til å innvilge fritt rettsråd i alle saker. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-. Søknad rettes til Fylkesmannen, jfr. rettshjelpsloven § 13 jf. rettshjelpsforskriften § 3-1.
Da trygdesaken din sak er prioritert og faller inn under rettshjelpsloven § 11 annet ledd, nr. 7, kan imidlertid advokaten din innvilge fritt rettsråd dersom inntekts- og formuesgrensen er oppfylt, jf. forskriften § 3-2. Det følger av rettshjelpslovens § 19 første ledd første punktum at den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling har kompetanse til å innvilge fri sakførsel.
Når klagesaken er oversendt trygderetten kan du derfor søke om at Trygderetten innvilger fri sakførsel. De samme inntekts- og formuesgrenser gjelder fortsatt.
Med vennlig hilsen
advokat Olav Gunnheim

Erstatning for fødselsskade

Jeg er en jente som akkurat fylte 18 år. Da jeg ble født var jeg et unormalt stort barn, og det var kjent før fødselen at jeg var stor (jeg veide godt og vel 5000 gram), men legene nektet å vurdere keisersnitt. Som følge satt jeg fast under fødselen. Dette førte til at fødselslegen dro meg ut med makt, istedenfor å utføre keisersnitt. Dette har medført at jeg har en nerveskade i høyre arm, som begrenser min bevegelighet og grovmotorikk. Jeg lurte på om jeg kan kreve erstatning for fødselsskade, nå som jeg er myndig og bestemmer over meg selv.
Svar:
Skade på nerveflettingen (Plexus Brachialis) er en kjent komplikasjon ved vanskelig skulderforløsning. Norsk Pasientskadeerstatning behandler mange slike saker. Vilkår for erstatning er at det foreligger en “svikt” (feil) i forbindelse med fødselshjelpen, jfr. pasientskadeloven § 2 a. Det forhold at barnet er stort er normalt ikke til hinder for vaginal forløsning. Det bør i tillegg være andre forhold i fødselsforløpet som tilsier at man burde ha valgt keisersnitt. Dette må vurderes av spesialist i fødselshjelp.
Når du fyller 20 år er det for sent å sende inn skademelding via www.npe.no , jfr. foreldelsesloven § 9 nr. 2. Ellers er utgangspunktet at krav må meldes innen 3 år etter at du eller dine foreldre/verge har fått nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jfr. § 9 nr. 1.
I barnesaker er det vanlig at NPE først utreder om det foreligger “svikt” i fødselsforløpet, før de evt. velger å avslå søknad om erstatning pga. foreldelse. Ofte får man heller ikke den nødvendige kunnskap om skadeomfanget før barnet har utviklet seg og blitt større.
Med vennlig hilsen
advokat Olav Gunnheim

Gjenopptak av yrkesskadesak

Hva er reglene for gjenopptak av yrkesskadesak ?

Svar:

Reglene for gjenopptak av yrkesskade er hjemlet i Forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring § 5-1.

Det må ha skjedd en vesentlig endring i ervervsmessig uføregrad eller medisinsk invaliditet. § 5-1. Er erstatningen fastsatt etter § 2-2, kap. 3 eller kap. 4 og skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken endrer seg vesentlig, kan skadelidte kreve etteroppgjør. Krav om etteroppgjør må framsettes innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet.

Ved etteroppgjør etter kap. 3 og kap. 4 beregnes først differansen mellom erstatningen skadelidte fikk ved oppgjøret og den erstatningen skadelidte ville ha fått ved oppgjøret om den nye invaliditetsgraden var blitt lagt til grunn. Deretter beregnes tilleggserstatningen på grunnlag av G på det nye oppgjørstidspunktet.
Med vennlig hilsen
advokat Olav Gunnheim