Erstatning etter kneprotese – Oslo tingretts dom av 12.10.17

 

Erstatning etter kneprotese – 16-012193TVI-OTIR/04

En mann f. 1958, fikk i 2005 innsatt kneprotese i sitt høyre kne.

Bakgrunnen var at han i flere år hadde hatt økende plager etter et fall på ski, og hvor han hadde pådratt seg en bruskskade. Det var usikker årsak til smertene da det ikke var slitasje i leddet. Det var således svak indikasjon for innsetting av protese.

Etter proteseoperasjonen utviklet han stivhet i kneleddet og etter hvert en betydelig forverret smertetilstand i form av CRPS (Komplekst regionalt smertesyndrom). Det ble foretatt flere reoperasjoner med fjerning av arrvev, samt en oppbrekking av kneleddet etterfulgt av behandling med Kinetec-skinne i 2009. Han ble etter hvert 100 % uføretrygdet, og den medisinske invaliditeten økte fra 25 til 65 %.

Under hovedforhandlingen erkjente Helseklage at oppbrekkingen av kneleddet i 2009 ikke var i tråd med gjeldende retningslinjer, og hadde forårsaket CRPS. Det forelå således erstatningsansvar på dette grunnlag, jfr. psl. 2 a. Nemnda erkjente imidlertid ikke ansvar i forbindelse med selve innsettingen av protesen i 2005.

I motsetning til Helseklage la retten til grunn at sluttresultatet etter innsetting av kneprotese i 2005 ikke utgjorde en akseptabel risiko slik at ansvar også forelå etter psl. 2, 3. ledd. Retten la blant annet til grunn at det forelå en særlig stor skade, manglende informasjon om de sjeldne komplikasjonene som oppsto, og svak indikasjon for innsetting av protesen. Retten la til grunn at det ville virke støtende bare å ilegge staten ansvar for behandlingen ved sykehuset i 2009.

Erstatning etter CRPS – Oslo tingretts dom av 02.02.17.

Erstatning etter CRPS – Saken gjaldt spørsmål om erstatning etter pasientskade. En kvinne hadde utviklet komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS type 1) etter operasjon med innsetting av ankelprotese. Retten skulle vurdere om skaden ble ansett som særlig stor eller særlig uventet og utslag av en ikke-akseptabel risiko, jf. pasientskadeloven § 2 tredje ledd. I motsetning til Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda fant retten at vilkårene for erstatning etter nevnte bestemmelse var oppfylt. Det ble vektlagt skadens omfang, skadens risiko, relativ indikasjon for operasjonen og manglende informasjon gitt til pasienten preoperativt. Retten uttalte at beskyttelsen etter § 2 tredje ledd ville blitt illusorisk dersom pasienten måtte akseptere en risiko som er kjent i legemiljøet, men som er så sjelden at det ikke er vanlig å informere pasienten om den. Videre ble det uttalt at vernet etter bestemmelsen ville blitt uthulet dersom det ikke dekket et tilfelle som det aktuelle.