Erstatning etter kneprotese – Oslo tingretts dom av 12.10.17

 

Erstatning etter kneprotese – 16-012193TVI-OTIR/04

En mann f. 1958, fikk i 2005 innsatt kneprotese i sitt høyre kne.

Bakgrunnen var at han i flere år hadde hatt økende plager etter et fall på ski, og hvor han hadde pådratt seg en bruskskade. Det var usikker årsak til smertene da det ikke var slitasje i leddet. Det var således svak indikasjon for innsetting av protese.

Etter proteseoperasjonen utviklet han stivhet i kneleddet og etter hvert en betydelig forverret smertetilstand i form av CRPS (Komplekst regionalt smertesyndrom). Det ble foretatt flere reoperasjoner med fjerning av arrvev, samt en oppbrekking av kneleddet etterfulgt av behandling med Kinetec-skinne i 2009. Han ble etter hvert 100 % uføretrygdet, og den medisinske invaliditeten økte fra 25 til 65 %.

Under hovedforhandlingen erkjente Helseklage at oppbrekkingen av kneleddet i 2009 ikke var i tråd med gjeldende retningslinjer, og hadde forårsaket CRPS. Det forelå således erstatningsansvar på dette grunnlag, jfr. psl. 2 a. Nemnda erkjente imidlertid ikke ansvar i forbindelse med selve innsettingen av protesen i 2005.

I motsetning til Helseklage la retten til grunn at sluttresultatet etter innsetting av kneprotese i 2005 ikke utgjorde en akseptabel risiko slik at ansvar også forelå etter psl. 2, 3. ledd. Retten la blant annet til grunn at det forelå en særlig stor skade, manglende informasjon om de sjeldne komplikasjonene som oppsto, og svak indikasjon for innsetting av protesen. Retten la til grunn at det ville virke støtende bare å ilegge staten ansvar for behandlingen ved sykehuset i 2009.

Erstatning etter forsinket kreftbehandling (utenomrettslig forlik)

Erstatning etter forsinket kreftbehandling  –  Saken gjaldt spørsmål om hvorvidt en kvinne som hadde fått forsinket diagnostisert tarmkreft hadde utviklet varige plager. Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda hadde lagt til grunn at forsinkelsen kun hadde medført behov for gjennomgått cellegiftbehandling og forbigående plager i en periode. Etter søksmålet ble tatt ut erkjente Pasientskadenemnda ansvar for varige plager som blant annet omfattet nerveskader, redusert førlighet og psykiske merplager. Saken ble forlikt utenrettslig hvor nemnda aksepterte at pasientskaden, forsinket diagnostikk, hadde gitt disse varige plagene. Man skal nå begynne arbeidet med erstatningsutmålingen.

Erstatning etter CRPS – Oslo tingretts dom av 02.02.17.

Erstatning etter CRPS – Saken gjaldt spørsmål om erstatning etter pasientskade. En kvinne hadde utviklet komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS type 1) etter operasjon med innsetting av ankelprotese. Retten skulle vurdere om skaden ble ansett som særlig stor eller særlig uventet og utslag av en ikke-akseptabel risiko, jf. pasientskadeloven § 2 tredje ledd. I motsetning til Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda fant retten at vilkårene for erstatning etter nevnte bestemmelse var oppfylt. Det ble vektlagt skadens omfang, skadens risiko, relativ indikasjon for operasjonen og manglende informasjon gitt til pasienten preoperativt. Retten uttalte at beskyttelsen etter § 2 tredje ledd ville blitt illusorisk dersom pasienten måtte akseptere en risiko som er kjent i legemiljøet, men som er så sjelden at det ikke er vanlig å informere pasienten om den. Videre ble det uttalt at vernet etter bestemmelsen ville blitt uthulet dersom det ikke dekket et tilfelle som det aktuelle.

Erstatning etter pasientskade

Erstatning etter pasientskade

Oslo tingretts dom av 25.10.16

En kvinne f. 1967 hadde krav på erstatning etter pasientskade som besto i forsinket diagnostisering og behandling av høyt blodtrykk forårsaket av hormonproduserende binyresvulst (Conns syndrom).

Varig medisinske invaliditet var fastsatt til 48 %.

NPE fremsatte tilbud og vedtak om erstatning etter pasientskade i april 2013 med kr. 1 323 000 kroner. Vedtaket ble påklaget til Pasientskadenemnda som delvis omgjorde NPEs vedtak. Nemnda tilkjente økt menerstatning tilsvarende gruppe fire, og opprettholdt for øvrig NPEs erstatning. Erstatning etter pasientskade ble økt til kr. 1 635 960 kroner.

Tingretten kom til at kvinnen hadde krav på ytterligere erstatning etter pasientskade.

Tingretten la til grunn at pasientskaden vanskeliggjorde både arbeid og utdanning og at hun mest sannsynlig ville ha tatt videre utdanning om hun hadde vært frisk. Sykdommen og følgene av at den forble ubehandlet, gjorde at det ikke var mulig for henne å nyttiggjøre seg sitt fulle potensiale. I denne perioden ville ikke omsorgen for barn ha stått i veien for skolegang slik retten ser det. På denne bakgrunn blir det galt å ta utgangspunkt i inntekten for 2005. Retten finner det på den annen side vanskelig ut ifra bevisbildet å anse det som tilstrekkelig sannsynliggjort at hun ville ha utdannet seg til grafisk designer.

Retten kom til at saksøker har et stort udekket inntektstap.  Det lidte inntektstapet utgjorde samlet 1.660.000 inkludert renter og skattepåslag.

Retten la videre til grunn at hun har behov for hjelp til tyngre husarbeid, som hovedrengjøring, vask av vinduer, vedlikeholdsarbeid og en del hagearbeid. Et årlig beløp på 4 000 kroner er etter rettens syn ikke tilstrekkelig for å dekke den tapte hjemmearbeidsevnen. Saksøkeren har en betydelig nedsatt funksjonsevne, og en medisinsk invaliditet på nesten 50 %.

Under hensyntagen til at hun nå bor alene, mens hun frem til 2013 hadde samboer, og at omfordelingsplikten tilsier lavere erstatning frem til 2013, tilkjennes skjønnsmessig 200 000 kroner i erstatning for tapt hjemmearbeidsevne. Det er da hensyntatt renter på det lidte tapet og skatteulempe på det fremtidige tapet.

Staten hadde utbetalt erstatning for påførte og fremtidige utgifter som skal dekke medisinsk egenandel. Samlet sett utgjør dette rundt 85 000 kroner. Retten mener at det i tillegg til erstatning for egenandel på helsehjelp og medisiner må tilkjennes et skjønnsmessig erstatningsbeløp på 50 000 kroner for andre nødvendige og rimelige utgifter saksøkeren vil bli påført som en følge av behandlingsskaden. Det vises til at saksøkeren har et betydelig medisinsk mén og at hun ventelig vil ha utgifter til behandling, økt transport mv som en følge av skaden. Erstatning for denne posten utgjør derfor 135 000, tillagt renter og skatteulempe.

Retten tilkjente etter dette en ytterligere erstatning med kr. 2.000.000, dvs. en samlet erstatning etter pasientskade med kr. 3.635.960.

Erstatning etter barnedødsfall

Erstatning etter barnedødsfall – Oslo tingretts dom av 04.10.16 –  Sak 15-195564TVI-OTIR/06 

Saken gjaldt en mor og hvorvidt hun som etterlatt hadde krav på erstatning for en selvstendig psykisk skade som tredjeperson etter at sønnen døde på sykehus. Hun var vitne til hele hendelsesforløpet på sykehuset. Det var erkjent at sønnens dødsfall skyldtes svikt ved ytelse av helsehjelp, jf pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a. Det var lagt til grunn at sønnen mest sannsynlig ville ha overlevd ved adekvat behandling. Moren utviklet betydelig psykisk skade. I motsetning til NPE og Pasientskadenemnda fant retten at morens selvstendige psykiske skade var erstatningsrettslig vernet.

Dette er et eksempel på at det nytter å kjempe mot NPE og Pasientskadenemnda i retten.

 

 

Yrkesskade

Hei. Jeg har et spørsmål vedrørende yrkesskade. Min pappa hadde en ulykke paa jobben for ikke saa lenge siden, og da har vi sporsmaal om hvor vi skal henvende oss for aa faa erstatning? Vi fikk ogsaa en skrift fra Politiet der de krever at vi opplyser hvor stor erstatning vi krever i tilfelle det blir en rettsak. Hvor stor erstatningskrav skal vi da ha? Har har faatt flere brudd, og fikk blodning i hodeskallen og da matte han bli transportert til Ullevaall med helikopter, saa alvorlig var det…

Svar:

Din far bør så snart som mulig ta kontakt med en advokat som jobber med personskadeerstatning for nødvendig bistand.

Arbeidsgiver har plikt til å melde skaden både til Arbeidstilsynet, jfr. Arbeidsmiljøloven § 5-2, og til NAV på meldeskjema NAV 13-07.05.

Din far må snarest mulig sende skademelding til forsikringsselskapet hvor arbeidsgiveren har tegnet yrkesskadeforsikring.

Han kan ha rett på erstatning direkte fra skadevolder, yrkesskadeerstatning fra NAV, samt erstatning fra forsikringsselskapet hvor arbeidsgiver har tegnet yrkesskadedekning for sine ansatte.
I tillegg kan han være dekket under ulike ulykkesforsikringer.

Erstatning etter trafikkuhell med personskade

 

Spørsmål:

Jeg var for ca et år siden innblandet i et trafikkuhell. Den andre parten tok på seg all skyld. Jeg har vært plaget med en skade i skulderen som om noen måneder skal opereres. Legen har fastslått at skaden kommer av ulykken. Det året jeg har gått med skaden har jeg gått på videregående skole, men skal ut i jobb nesten samtidig som operasjonen. Har jeg krav på noen erstatning for kommende tapte inntekter eller personskaden i seg selv ?

 

Svar:

Med tanke på erstatning etter trafikkuhell med personskade, er det viktig at du snarest, i utgangspunktet innen ett år,  melder fra om personskaden til forsikringsselskapet hvor bilen var ansvarsforsikret, slik at selskapet får opprettet en personskadesak. Normalt vil selskapet sende ut informasjon om erstatningsutmålingen etter at de har mottatt melding om personskade. Erstatningsutmålingen reguleres av skadeserstatningsloven § 3-1. ”Erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas påføres skadelidte i framtiden.” Du har krav på full erstatning, og skal settes i samme økonomiske stilling som du ville vært i om skaden ikke hadde skjedd. Dersom skaden medfører varige plager, kan du har krav på ménerstatning. Ta kontakt med en advokat som jobber med personskadeerstatning.

Forsikringsselskapet vil dekke rimelige og nødvendige utgifter forbundet med juridisk bistand ifm. personskadeerstatning etter trafikkuhell.

Erstatning for fødselsskade

Jeg er en jente som akkurat fylte 18 år. Da jeg ble født var jeg et unormalt stort barn, og det var kjent før fødselen at jeg var stor (jeg veide godt og vel 5000 gram), men legene nektet å vurdere keisersnitt. Som følge satt jeg fast under fødselen. Dette førte til at fødselslegen dro meg ut med makt, istedenfor å utføre keisersnitt. Dette har medført at jeg har en nerveskade i høyre arm, som begrenser min bevegelighet og grovmotorikk. Jeg lurte på om jeg kan kreve erstatning for fødselsskade, nå som jeg er myndig og bestemmer over meg selv.
Svar:
Skade på nerveflettingen (Plexus Brachialis) er en kjent komplikasjon ved vanskelig skulderforløsning. Norsk Pasientskadeerstatning behandler mange slike saker. Vilkår for erstatning er at det foreligger en “svikt” (feil) i forbindelse med fødselshjelpen, jfr. pasientskadeloven § 2 a. Det forhold at barnet er stort er normalt ikke til hinder for vaginal forløsning. Det bør i tillegg være andre forhold i fødselsforløpet som tilsier at man burde ha valgt keisersnitt. Dette må vurderes av spesialist i fødselshjelp.
Når du fyller 20 år er det for sent å sende inn skademelding via www.npe.no , jfr. foreldelsesloven § 9 nr. 2. Ellers er utgangspunktet at krav må meldes innen 3 år etter at du eller dine foreldre/verge har fått nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jfr. § 9 nr. 1.
I barnesaker er det vanlig at NPE først utreder om det foreligger “svikt” i fødselsforløpet, før de evt. velger å avslå søknad om erstatning pga. foreldelse. Ofte får man heller ikke den nødvendige kunnskap om skadeomfanget før barnet har utviklet seg og blitt større.
Med vennlig hilsen
advokat Olav Gunnheim

Spørsmål om erstatning og foreldelse

Spørsmål  om erstatning og foreldelse. Jeg lurer på om jeg har rett til erstatning i forbindelse med en påkjørsel jeg ble utsatt for 1968 eller 1970. Jeg husker ikke helt årstallet, men det var omkring ved de årene. Jeg fikk ødelagt et bein og nesten hele brystkassen ble knust. Jeg har gjennomgått flere operasjoner og har også fått ødelagt min rygg. Han som kjørte på meg kjørte bare videre. Han lever imidlertid ikke lenger i dag. Jeg fikk ikke noe erstatning den gangen, så mitt spørmål er om jeg fortsatt har rett til det i dag?

Svar:

Nei – saken er foreldet etter 20 år, jfr. foreldelsesloven § 9.

Med vennlig hilsen
advokat Olav Gunnheim

Erstatning etter svineinfluensavaksine

Jeg har en venn jeg prøver å hjelpe. Han fikk svineinfluensavaksine for fire år siden og ble veldig syk. Har han krav på erstatning eller er det for sent? Legen hans bekrefter plagene som er veldig store. Han er innvandret Vietnameser som driver en kafe. Er veldig arbeidssom, men nå klarer han ikke mer på grunn av sykdommen han fikk p.g.a. svineinfluensavaksinen. Jeg ønsker også å vite om han har krav på fri rettshjelp/advokat.

Svar:

Se vedlagte link om Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og svineinfluensavaksine. http://www.npe.no/no/Om-NPE/Arsmelding/Arsmelding-2012/Svineinfluensavaksine-Pandemrix/
Jeg vil anbefale at han får hjelp til å fylle ut skademelding på www.npe.no. Det er nok ikke for sent. Han har dessverre ikke krav på å få dekket utgifter til advokat under selve ansvarsutredningen. Fylkesmannen innvilger som hovedregel heller ikke fritt rettsråd i NPE-saker. Dersom NPE kommer fram til at han har krav på erstatning, vil rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand bli dekket av NPE i forbindelse med erstatningsutmålingen.

Med vennlig hilsen
advokat Olav Gunnheim