Erstatning etter pasientskade

Erstatning etter pasientskade

Oslo tingretts dom av 25.10.16

En kvinne f. 1967 hadde krav på erstatning etter pasientskade som besto i forsinket diagnostisering og behandling av høyt blodtrykk forårsaket av hormonproduserende binyresvulst (Conns syndrom).

Varig medisinske invaliditet var fastsatt til 48 %.

NPE fremsatte tilbud og vedtak om erstatning etter pasientskade i april 2013 med kr. 1 323 000 kroner. Vedtaket ble påklaget til Pasientskadenemnda som delvis omgjorde NPEs vedtak. Nemnda tilkjente økt menerstatning tilsvarende gruppe fire, og opprettholdt for øvrig NPEs erstatning. Erstatning etter pasientskade ble økt til kr. 1 635 960 kroner.

Tingretten kom til at kvinnen hadde krav på ytterligere erstatning etter pasientskade.

Tingretten la til grunn at pasientskaden vanskeliggjorde både arbeid og utdanning og at hun mest sannsynlig ville ha tatt videre utdanning om hun hadde vært frisk. Sykdommen og følgene av at den forble ubehandlet, gjorde at det ikke var mulig for henne å nyttiggjøre seg sitt fulle potensiale. I denne perioden ville ikke omsorgen for barn ha stått i veien for skolegang slik retten ser det. På denne bakgrunn blir det galt å ta utgangspunkt i inntekten for 2005. Retten finner det på den annen side vanskelig ut ifra bevisbildet å anse det som tilstrekkelig sannsynliggjort at hun ville ha utdannet seg til grafisk designer.

Retten kom til at saksøker har et stort udekket inntektstap.  Det lidte inntektstapet utgjorde samlet 1.660.000 inkludert renter og skattepåslag.

Retten la videre til grunn at hun har behov for hjelp til tyngre husarbeid, som hovedrengjøring, vask av vinduer, vedlikeholdsarbeid og en del hagearbeid. Et årlig beløp på 4 000 kroner er etter rettens syn ikke tilstrekkelig for å dekke den tapte hjemmearbeidsevnen. Saksøkeren har en betydelig nedsatt funksjonsevne, og en medisinsk invaliditet på nesten 50 %.

Under hensyntagen til at hun nå bor alene, mens hun frem til 2013 hadde samboer, og at omfordelingsplikten tilsier lavere erstatning frem til 2013, tilkjennes skjønnsmessig 200 000 kroner i erstatning for tapt hjemmearbeidsevne. Det er da hensyntatt renter på det lidte tapet og skatteulempe på det fremtidige tapet.

Staten hadde utbetalt erstatning for påførte og fremtidige utgifter som skal dekke medisinsk egenandel. Samlet sett utgjør dette rundt 85 000 kroner. Retten mener at det i tillegg til erstatning for egenandel på helsehjelp og medisiner må tilkjennes et skjønnsmessig erstatningsbeløp på 50 000 kroner for andre nødvendige og rimelige utgifter saksøkeren vil bli påført som en følge av behandlingsskaden. Det vises til at saksøkeren har et betydelig medisinsk mén og at hun ventelig vil ha utgifter til behandling, økt transport mv som en følge av skaden. Erstatning for denne posten utgjør derfor 135 000, tillagt renter og skatteulempe.

Retten tilkjente etter dette en ytterligere erstatning med kr. 2.000.000, dvs. en samlet erstatning etter pasientskade med kr. 3.635.960.

Erstatning for fødselsskade

Jeg er en jente som akkurat fylte 18 år. Da jeg ble født var jeg et unormalt stort barn, og det var kjent før fødselen at jeg var stor (jeg veide godt og vel 5000 gram), men legene nektet å vurdere keisersnitt. Som følge satt jeg fast under fødselen. Dette førte til at fødselslegen dro meg ut med makt, istedenfor å utføre keisersnitt. Dette har medført at jeg har en nerveskade i høyre arm, som begrenser min bevegelighet og grovmotorikk. Jeg lurte på om jeg kan kreve erstatning for fødselsskade, nå som jeg er myndig og bestemmer over meg selv.
Svar:
Skade på nerveflettingen (Plexus Brachialis) er en kjent komplikasjon ved vanskelig skulderforløsning. Norsk Pasientskadeerstatning behandler mange slike saker. Vilkår for erstatning er at det foreligger en “svikt” (feil) i forbindelse med fødselshjelpen, jfr. pasientskadeloven § 2 a. Det forhold at barnet er stort er normalt ikke til hinder for vaginal forløsning. Det bør i tillegg være andre forhold i fødselsforløpet som tilsier at man burde ha valgt keisersnitt. Dette må vurderes av spesialist i fødselshjelp.
Når du fyller 20 år er det for sent å sende inn skademelding via www.npe.no , jfr. foreldelsesloven § 9 nr. 2. Ellers er utgangspunktet at krav må meldes innen 3 år etter at du eller dine foreldre/verge har fått nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jfr. § 9 nr. 1.
I barnesaker er det vanlig at NPE først utreder om det foreligger “svikt” i fødselsforløpet, før de evt. velger å avslå søknad om erstatning pga. foreldelse. Ofte får man heller ikke den nødvendige kunnskap om skadeomfanget før barnet har utviklet seg og blitt større.
Med vennlig hilsen
advokat Olav Gunnheim