Ung ufør

Hei! Jeg er midt i en klagesak med NAV om ung ufør. De har satt min uføregrad til 50% og de har satt tidspunktet til 2008 da jeg var 23. De mener likevel at skaden jeg har ikke er godt nok dokumentert og ikke er alvorlig nok. Jeg kommer til å klage igjen, men NAV er en jungel av regler og jeg har ikke machete. Hva kan jeg gjøre?

Svar: Du bør ikke gi opp klagesaken før du har fått innhentet en ny medisinsk vurdering, og saken er behandlet i Trygderetten. Saken kan deretter bringes inn for Lagmannsretten, men da bør du vurdere prosessrisiko sammen med en advokat.

Det følger av folketrygdloven § 3-21, 1. ledd, at dersom du blir ufør før fylte 26 år pga. en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte, som er klart dokumentert, vil du få medregnet fremtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år. Du vil således få en høyere uførepensjon. Uføretidspunktet er viktig i forhold til om du skal regnes som “ung ufør”, og er det tidspunkt da du fikk din inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten, jfr. ftr. 12-10, 1. ledd. Ftr. 3-21 oppstiller 5 vilkår for at du skal anses som “ung ufør”; 1. Du er blitt ufør før fylte 26 år, dvs. det er mest sannsynlig at du varig fikk nedsatt din inntektsevne/arbeidsevne med minst halvparten før du fylte 26 år. 2. Din skade eller sykdom må være hovedårsak til uførheten 3. Tilstanden må være alvorlig 4. Det må være en varig tilstand 5. Det må kunne dokumenteres at tilstanden var varig og alvorlig også før du du fylte 26 år. Dokumentasjonen kan komme i ettertid, såfremt den gir et klart bilde å hvordan situasjonen var før du fylte 26 år. Det er nylig avsagt en viktig og avklarende dom av Hologaland lagmannsrett, 18.6.14, om hva som anses som en alvorlig skade eller sykdom. Det vil være viktig med en ny medisinsk vurdering i forhold til tilstanden, alvorligheten og fastsetting av varig medisinsk invaliditetsgrad. Dokumentasjon fra NAV viser at 9 av 10 som blir uføre før fylte 30 år blir innvilget “ung ufør”- ytelse. Ifølge Lagmannsretten skal ikke det at en person gjennomfører alminnelig skolegang, forsøker å delta i arbeidslivet, og i fritidsaktiviteter, bli brukt mot en ung person som blir ufør. Lagmannsretten ser på sykdommens art, karakter og konsekvenser når det vurderes om tilstanden er å forstås som “alvorlig”. Dersom man har en objektiv konstaterbar medisinsk tilstand og uførheten forklares i denne tilstanden vil vilkåret om “alvorlig” som hovedregel være oppfylt. Dersom man har mer uklare plager (f.eks. muskelplager/psykiske plager) stilles det strengere krav til observasjonstid og dokumentasjon. Da skal det mer til for at man fyller vilkårene for “ung ufør”, jfr. ftr. § 3-21.