Erstatning ved albuebrudd – omgjøringsvedtak i Pasientskadenemnda
Erstatning ved albuebrudd
Pasient: Kvinne, f. 1973
Behandlingssted: aa Legekontor
Erstatning ved albuebrudd – utmåling av erstatning for følgene av forsinket diagnostikk og behandling av bruddskade i venstre albuespiss (olecranon)
Pasienten er en kvinne på 50 år. Pasienten falt på sykkel 16. august 2009 og landet på venstre albue. Det ble avdekket en større skrubbskade hematom (blodansamling) og hevelse helt ned i hånden ved kontroll 21. august 2009. Pasientskadenemnda har tatt ansvar for følgene av 3,5 måneder forsinket diagnostikk og behandling av bruddskade i venstre albuespiss (olecarnon) høsten 2009. Forsinket behandling etter desember 2009 skyldes at pasienten selv ikke fulgte opp henvisninger til røntgenundersøkelse eller MR-undersøkelser. Bruddskade ble sett på røntgen 22. november 2016, og et mellomrom (diastase) på 40 millimeter mellom beinendene ble diagnostisert i september 2017.
NPE har lagt til grunn at behandlingsskaden har resultert i svekket kraft for ekstensjon av albueleddet. Bøyefunksjonen er i behold mens strekkeevnen er redusert. Likeså har behandlingsskaden resultert i irritasjon i ulnarisnerven i form av prikking og stikking, spesielt i 4. og 5. finger, samt noe smerteproblematikk i albueleddet. NPE har for øvrig lagt til grunn at behandlingsforløpet mest sannsynlig ville ha blitt mye kortere og gitt et bedre resultat med tidligere diagnostikk og behandling.
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har utmålt erstatning til pasienten i vedtak av 10. februar 2022 (NPE saksnr. xxx). Pasienten klaget på vedtaket 11. mars 2022. Pasientskadenemndas sekretariat i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok klagesaken 7. mars 2022.
Advokat Olav Gunnheim representerer pasienten i saken.
Saken har vært vurdert av spesialist i ortopedi, xx, i uttalelse 13. januar Saken har også vært vurdert av spesialist i ortopedi, yy, i samtale 14. juni 2021. Advokaten har tidligere mottatt vurderingene.
Pasienten har på eget initiativ innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i ortopedi, zz, i uttalelse 26. juni 2022.
Pasienten har fått tilkjent og utbetalt erstatning ved albuebrudd fra Norsk pasientskadeerstatning med totalt kr 66 000. Erstatningen fordeler seg slik:
Påført tapt hjemmearbeidsevne og påførte utgifter; kr. 30.000
Fremtidig tapt hjemmearbeidsevne og fremtidige utgifter; kr. 30.000
Skatteulempe kr. 6 000
Totalt kr. 66 000
Det er ikke tilkjent erstatning på postene menerstatning og inntektstap.
Nemnda skal ta stilling til erstatningens størrelse på postene påført og fremtidig tapt hjemmearbeidsevne, påførte og fremtidige utgifter, samt om det er grunnlag for menerstatning og erstatning ved abuebrudd for påført og fremtidig inntektstap.
Erstatning ved albuebrudd – Pasientskadenemnda har behandlet klagen og har kommet til følgende vedtak:
Pasientskadenemnda endrer Norsk pasientskadeerstatnings vedtak av 2. februar 2022 på postene menerstatning, påført og fremtidig tapt hjemmearbeidsevne og påførte og fremtidige utgifterFor posten påført og fremtidig inntektstap opprettholder Pasientskadenemnda Norsk pasientskadeerstatnings vedtak.
Erstatningen på de påklagede postene fordeler seg slik:
Menerstatning kr 314 605
Påført tapt hjemmearbeidsevne og påførte utgifter kr 113 227
Fremtidig tapt hjemmearbeidsevne og fremtidige utgifter kr 176 782
Renter kr 47 738
Totalt kr 652 352
NPE har tidligere utbetalt kr 66 000. Total erstatning ved albuebrudd (inkludert erstatningspostene som ikke er klaget inn til Pasientskadenemnda) utgjør etter dette kr 718 352.
Det gjenstår da kr 652 352 til utbetaling fra Norsk pasientskadeerstatning.
Pasienten får dekket utgifter til juridisk bistand i forbindelse med klagesaken med kr 27 733 inkl. mva.
Pasienten får dekket utgifter til innhenting av sakkyndig erklæring i forbindelse med klagesaken med kr 25 000.
Erstatning ved albuebrudd – Pasientskadenemndas vurdering
Erstatning ved albuebrudd er beregnet etter bestemmelsene i skadeserstatningsloven. Saken er godt nok opplyst til at Pasientskadenemnda kan fatte vedtak.
Pasienten har som nevnt over på eget initiativ innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i ortopedi, zz, i uttalelse 26. juni 2022. Ettersom denne erklæringen har vært med på å endre NPE sitt vedtak av 10. februar 2022 på flere poster har nemnda kommet til at pasientens utgifter i forbindelse med innhenting av den sakkyndige erklæringen skal dekkes med 25 000 kroner i tråd med kravet.
Erstatning ved albuebrudd – Pasienten har krav på menerstatning
Pasienter som er påført varig og betydelig skade av medisinsk art, har krav på menerstatning. Dette følger av skadeserstatningsloven § 3-2.
Beregningen av menerstatningen er i hovedsak standardisert ut fra blant annet alder da behandlingsskaden oppsto, og folketrygdens grunnbeløp når erstatningen
blir utbetalt. Behandlingsskaden må være varig og tilsvare en medisinsk invaliditetsgrad på minst 15 prosent. Fastsettelse av varig medisinsk invaliditet er i hovedsak standardisert i forskrift om menerstatning ved pasientskade.
Pasienten er ikke tilkjent menerstatning fra NPE. NPE har lagt vekt på at funksjonssvikt, smerter og redusert bevegelighet som følge av behandlingsskaden totalt sett er vurdert til en medisinsk invaliditetsgrad på 11 prosent, og at skaden dermed ikke er omfattende nok til å gi rett til menerstatning.
Pasienten krever menerstatning. Det fastholdes at behandlingsskaden er betydelig, med en varig medisinsk invaliditet (vmi) på minst 15 prosent. Pasienten har på eget initiativ innhentet en sakkyndig erklæring fra spesialist i ortopedi som i sin erklæring konkluderer med at behandlingsskaden utgjør en vmi på minst 23 prosent. Krav om menerstatning etter gruppe 1 opprettholdes.
Pasientskadenemnda finner grunnlag for å tilkjenne menerstatning.
Nemnda viser til sakkyndige vurderinger som uttaler at pasienten som følge av svekket strekkekraft i albuen vil få en varig medisinsk invaliditet på 8 prosent etter punkt 3.9.7 bokstav a og b i invaliditetstabellen.
Invaliditeten som følge av lett sekundær artrose med smerter utgjør 2 prosent etter invaliditetstabellens punkt 3.5.4, og invaliditet som følge av irritasjon nervus ulnaris utgjør ifølge sakkyndig 2 prosent etter tabellens punkt 3.9.4 bokstav a. Ettersom dette er pasientens venstre og ikke-dominante ekstremitet gis det et fratrekk på 1 prosent. Den skaderelaterte varige medisinske invaliditeten utgjør etter hans syn totalt 11 prosent.
Sakkyndig zz finner tilsvarende invaliditet når det gjelder albuefunksjonen, men hans undersøkelse av pasienten tilsier en større påvirkning av håndfunksjonen etter skade på nervus ulnaris. Han konkluderer med en skaderelatert invaliditet på samlet 23 prosent.
Nemnda legger til grunn at pasientens varige skaderelaterte medisinske invaliditet på denne bakgrunn utgjør 23 prosent. Vilkårene for menerstatning er oppfylt og nemnda finner grunnlag for å tilkjenne slik erstatning. Menerstatning tilkjennes etter gruppe 1 og utgjør kr 314 605.
Klagen har ført frem på dette punkt.
Erstatning ved albuebrudd – Pasienten har ikke krav på erstatning for inntektstap
Erstatningen skal dekke inntektstap som mest sannsynlig skyldes pasientskaden, se skadeserstatningsloven § 3-1. Pasientskadenemnda beregner et eventuelt tap ut fra den inntekten pasienten sannsynligvis ville fått utbetalt dersom skaden ikke hadde skjedd, og den inntekten pasienten får utbetalt med skaden. Pasientskadenemnda må ta hensyn til utgifter pasienten sparer ved ikke å være i (fullt) arbeid (som fagforeningskontingent, reiseutgifter, utgifter til pensjonsordning).
Pasienten er ikke tilkjent erstatning ved albuebrudd for inntektstap. NPE har lagt vekt på at øvrige, ikke-ansvarsbetingende årsaker som dominerende til et eventuelt anført inntektsbortfall både i påført og fremtidig periode. NPE mener at det ikke foreligger noen årsakssammenheng mellom behandlingsskaden og tapt inntekt.
Pasienten krever erstatning for påført og fremtidig inntektstap. Hun mener at behandlingsskaden har ført til reduserte arbeidsinntekter. Det vises til at behandlingsskaden har fremprovosert behov for omskolering til annen type arbeid hvor hun kan unngå utstrakt bruk av PC og at hun har hatt betydelige inntekter fra sin næringsvirksomhet som oversetter som hun kunne ha fortsatt med uten behandlingsskaden. Kravet på 185 000 kroner for påført inntektstap opprettholdes. Videre vises det til at pasientens arm ikke blir bedre og at hun må avlaste den resten av yrkeskarrieren og at dette begrenser hvilke stillinger hun kan påta seg.
Pasientskadenemnda finner ikke grunnlag for å tilkjenne erstatning for påført eller fremtidig inntektstap.
Nemnda viser til at pasienten i perioden 2015 til 2017 arbeidet som butikkmedarbeider. Etter at skaden i ble konstatert i 2017 har hun hatt næringsinntekt knyttet til arbeid som oversetter med utstrakt bruk av PC. Det er opplyst at pasienten har mottatt arbeidsavklaringspenger i perioder fra 2010, 2018 og 2021. Av kravet fremgår det at pasienten mener at behandlingsskaden med følgeskader som betydelige smerter i venstre arm, skulder og nakke har fremprovosert et behov for omskolering til annen type arbeid med henblikk på å unngå utstrakt bruk av PC. I vedtaket fra NAV om arbeidsavklaringspenger i juni 2021 er det tatt sikte på at pasienten skal fullføre en bachelor og mastergrad. Det er fremsatt krav om erstatning for påført inntektstap for årene 2020- 2021 og fremtidig periode. Det er ikke krevd erstatning for 2019 da pasienten klart å arbeide mye dette året til tross for skaden.
Nemnda bemerker at pasienten i sak 2016/06216 fikk utbetalt erstatning fra NPE for følgene av avbrutt utdanning knyttet opp mot følgene av svikt i behandlingen av stoffskifteproblematikk som senere ble korrekt medisinert. Det ble lagt til grunn at pasienten uten disse plagene ville vært ferdig utdannet fra og med 2011. Pasienten fikk erstatning for påført inntektstap/utgifter i perioden 2005-2018 med totalt 2 852 434 kroner. Nemnda er enig med NPE sin vurdering om at det kan synes som at pasienten er godt kompensert ettersom hun har klart å arbeide mer enn det som er lagt til grunn i den nevnte sak.
Ved arbeidsevnevurdering i 2018 ble det vurdert at venstre arm begrenser mulighetene som innebærer fysisk arbeid. Fullføring av studiet ble vurdert som formålstjenlig. Pasienten avbrøt studiene i 2010 grunnet stoffskiftesykdommen som nå er korrekt medisinert. Nemnda påpeker at foranledningen til arbeidsavklaringspengene i 2021 er smerter ved intenst arbeid ved tastaturet som oversetter i egen virksomhet. Videre fremgår det av Smerteklinikkens vurdering av 23. februar 2021 at pasienten har utviklet neglect (forsømmelse) av venstre arm med katastrofetenkning som ledd i at hun ikke tør å bruke armen i det hele tatt.
Det er nemndas syn at smertene pasienten har oppover i skulder og nakke fremstår som mer plagsomme enn smertene fra selve albueleddet i venstre arm. Disse smerteplagene fremstår å være av muskulær art. Slike plager er svært vanlige også uten skade og har dessuten tidsmessig oppstått i lang tid etter selve behandlingsskaden. Nemnda legger etter dette til grunn at pasientens inntektssituasjon mest sannsynlig ville vært den samme dersom behandlingsskaden tenkes bort.
Nemnda finner etter dette at pasientens skade er relativt beskjeden og at det ikke er behandlingsskaden som er årsaken til pasientens eventuelle inntektstap. Et eventuelt inntektstap skyldes etter nemndas syn mest sannsynlig pasientens øvrige plager. Det er nemndas syn at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom behandlingsskaden og det anførte inntektstapet.
Klagen har ikke ført frem på dette punkt.
Erstatning ved albuebrudd – Pasienten har krav på økt erstatning for redusert evne til arbeid i hjemmet og utgifter
Verdien av arbeid i hjemmet er likestilt med inntekt, se skadeserstatningsloven
- 3-1. Det økonomiske tapet beregnes ut fra forskjellen mellom det hjemmearbeidet pasienten gjorde uten skaden og det arbeidet pasienten er i stand til å gjøre med skaden. Pasienten må prøve å begrense tapet, for eksempel ved å bruke hjelpemidler, ved å bruke lengre tid på arbeidet eller ved å omfordele/bytte oppgavene mellom familiemedlemmene. Det følger av rettspraksis at hjemmearbeidsevnen erstattes etter et nøkternt nivå.
Pasienten skal ha erstattet utgifter som skyldes pasientskaden, se skadeserstatningsloven § 3-1. Det følger av rettspraksis at det bare er nødvendige og rimelige utgifter som skal erstattes. Erstatningen skal være et supplement/tillegg til ytelsene som pasienten kan få dekket av det offentlige.
Pasienten må innrette seg slik at utgiftene ikke blir større enn nødvendig. Pasienten må forsøke å begrense tapet, blant annet ved å søke om de offentlige ytelsene som kan være aktuelle.
NPE har tilkjent erstatning ved albuebrudd for påført tapt hjemmearbeidsevne og utgifter med 30 000 kroner, inkludert renter. Erstatning for fremtidig tapt hjemmearbeidsevne og utgifter har NPE tilkjent 30 000 kroner. I tillegg kommer skatteulempe med 6 000 kroner. NPE har lagt vekt på at behandlingsskaden har ført til noe innskrenket bevegelighet og derav redusert funksjonsnivå i hjemmet. Ettersom pasienten har svekket kraft i albuen, men også funksjonsnedsettelse som følge av omfattende muskulære plager er vurderingen skjønnsmessig.
Pasienten krever økt erstatning for påført og fremtidig tapt hjemmearbeidsevne og utgifter. De tidligere anførslene opprettholdes og kravet er ikke ytterligere begrunnet. Det vises til at behandlingsskaden har resultert i ekstrautgifter knyttet til egenandeler og medisinsk behandling, samt hjelp til å utføre tyngre arbeidsoppgaver i hjemmet. Helt siden bruddskaden i 2009 har pasienten hatt redusert evne til å utføre dagligdagse arbeidsoppgaver i hjemmet. Smerter i skuldre og nakke kan også stoppe de ting hun burde kunne gjøre med en hånd.
Samboeren kan bare bidra i begrenset omfang med tanke på omfordeling av arbeidsoppgaver. Det er sannsynliggjort at skaden også i fremtiden vil medføre redusert evne til hjemmearbeid og ekstrautgifter til egenandeler og medisinsk behandling.
Pasientskadenemnda har kommet til at det er grunnlag for å tilkjenne økt erstatning ved albuebrudd for påført tapt hjemmearbeidsevne og påførte og fremtidige utgifter.
Påført tapt hjemmearbeidsevne (årene 2010 – 2021):
Nemnda viser til at behandlingsskaden består av 3,5 måneder forsinket diagnostikk og behandling av bruddskade i venstre albuespiss, hvilket har resultert i svekket kraft for ekstensjon av albueleddet og noe svekket håndfunksjon. Det vises til at den skaderelaterte varige medisinske invaliditeten er på 23 prosent. Pasienten vil dermed etter nemndas syn ha noe innskrenket bevegelighet og redusert funksjonsnivå som følge av skaden. Pasientskadenemnda legger derfor til grunn at pasienten som følge av skadens art og omfang vil ha noe redusert evne til arbeid i hjemmet.
Nemnda legger til grunn at pasienten i 2009 uansett ville hatt noe redusert bevegelighet og funksjon i venstre albue som følge av grunnlidelsen. Nemnda legger således til grunn at første tapsår er 2010.
Pasientskadenemnda har etter dette kommet til at pasienten vil ha et årlig tap på 5 000 kroner for påført tapt hjemmearbeidsevne som følge av behandlingsskaden for årene 2010 – 2022.
Med de forutsetningene som er nevnt over, legger nemnda til grunn at pasienten har et samlet tap for påført hjemmearbeidsevne i årene 2010 – 2021 på 60 000 kroner. I tillegg kommer renter med 31 853 kroner. Totalt utgjør dette 91 853 kroner.
Fremtidig tapt hjemmearbeidsevne (årene 2022 – 2048):
Nemnda viser til begrunnelsen over under påført tapt hjemmearbeid og legger til grunn at pasienten også for den fremtidige perioden vil ha et tap i hjemmearbeidsevnen i årene 2022 – 2048 på 5 000 kroner per år.
Uavhengig av behandlingsskaden vil behovet for hjelp til tyngre oppgaver øke med alderen. På denne bakgrunn reduseres erstatningen fra fylte 75 år til en halvpart av det årlige beløpet.
Når premissene over legges inn i beregningsprogrammet Compensatio, fremgår det at pasienten vil få et neddiskontert tap på 104 559 kroner. I tillegg kommer skatteulempe på 20 prosent med 20 912 kroner.
Samlet erstatning for fremtidig redusert hjemmearbeidsevne utgjør etter dette kr 125 471.
Klagen har ført frem på dette punkt. Påførte utgifter (årene 2010 – 2021):
Nemnda finner at det er sannsynlig at behandlingsskaden fører til at pasienten påføres økte merutgifter til egenandeler, medikamenter og lignende som overstiger den tilkjente erstatningen fra NPE. Det vises til at det kun er rimelige og nødvendige utgifter som skyldes behandlingsskaden som skal dekkes. Det bemerkes også at erstatningen skal være et supplement til de offentlige ytelsene. Nemnda legger til grunn at pasienten uavhengig av behandlingsskaden ville oppnådd frikort.
Nemnda legger til grunn at pasienten som følge av skaden vil ha et årlig tap på 3 000 kroner for påførte utgifter.
Med de forutsetningene som er nevnt over, legger nemnda til grunn at pasienten har et samlet tap for påførte utgifter i årene 2010 – 2021 på 36 000 kroner. I tillegg kommer renter med 15 374 kroner. Totalt utgjør dette 51 374 kroner.
Fremtidige utgifter (årene 2022 – 2058):
Nemnda viser til begrunnelsen over under påført periode og legger til grunn at pasienten med skaden vil ha årlige økte utgifter i årene 2022 – 2058 på 3 000 kroner per år.
Når premissene over legges inn i beregningsprogrammet Compensatio, fremgår det at pasienten vil få et neddiskontert tap på 72 759 kroner. Det tilkjennes også skatteulempe på 20 prosent (14 552 kroner). Samlet erstatning for fremtidige utgifter utgjør etter dette 87 311 kroner.
Pasienten har allerede fått tilkjent en skjønnsmessig erstatning ved albuebrudd for påført tapt hjemmearbeidsevne og påførte utgifter med 30 000 kroner inkludert renter. Dette beløpet trekkes derfor fra den totale erstatningen for den påførte perioden. Nemnda finner at dette er i tråd med det grunnleggende prinsippet om at pasienten skal ha dekket det faktiske tapet, hverken mer eller mindre.
Den samlede erstatning ved albuebrudd for påført tapt hjemmearbeidsevne og påførte utgifter blir etter dette 113 227 kroner.
Pasienten har også allerede fått tilkjent erstatning for fremtidig tapt hjemmearbeidsevne og fremtidige utgifter med skjønnsmessig 30 000 kroner. I tillegg kommer skatteulempe med 6 000 kroner. Dette beløpet trekkes derfor fra den totale erstatningen for den fremtidige perioden i likhet med den påførte perioden.
Samlet erstatning for fremtidig tapt hjemmearbeidsevne og fremtidige utgifter utgjør etter dette 176 782 kroner inkludert skatteulempe.
Klagen har ført frem på dette punkt.
Renter
Siden Pasientskadenemnda ikke endrer skjæringstidspunktet for lidt/fremtidig tap, beregnes forsinkelsesrenter på hele erstatningen som økes i forhold til det pasienten ble tilkjent i NPE. Forsinkelsesrenter beregnes fra 10. februar 2022 til oppgjørstidspunktet (én måned etter Pasientskadenemndas vedtak).
Forsinkelsesrenter beregnes med utgangspunkt i den økte nettoerstatningen. Pasienten har fått økt erstatning for påført og fremtidig hjemmearbeid og utgifter med netto 217 318 kroner (70 000 + 177 318). Forsinkelsesrenter utgjør etter dette 47 738 kroner.
Forsinkelsesrenten beregnes på Forsinkelsesrente.no.
Utgifter til advokathjelp i klageomgangen dekkes
Pasientens advokat har bedt om at pasienten får dekket utgiftene til advokathjelp i klageomgangen med kroner 27 733 inkl. mva.
Pasienten skal ha dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket, se forvaltningsloven § 36.
Pasientskadenemnda har kommet til at pasientens utgifter til advokathjelp i klageomgangen skal dekkes med kr 27 733 inkl. mva.
Klagen har ført delvis frem. Saken sendes tilbake til Norsk pasientskadeerstatning for utbetaling av tilkjent av erstatning.
Bergen, 29. februar 2024
fung.leder
Advokat Olav Gunnheim ønsker å bistå deg i forbindelse med ansvar og erstatningsutmåling. Har du en mulig pasientskadesak – TA KONTAKT HER
