Skade ved ablasjon og etter innsetting av pacemaker – Rettsforlik – sak 22-157999TVI-TOSL/02
En ung kvinne fikk skade ved ablasjon og etter innsetting av pacemaker og ble tilkjent erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning. Hun ble i 2012 tilkjent erstatning for skade på hjertet etter behandling for hjerterytmeforstyrrelser den 20.09.07. Det ble også nødvendig med innsetting av pacemaker. Det vises til sak N2011/0178 og utenomrettslig forlik i sak 12/026622TVI-OTIR hvor hun ble tilkjent en samlet erstatning på kr. 1.465.000.
Det var tidligere utbetalt menerstatning med kr. 225.000 basert på 30 % varig medisinsk invaliditet, samt utgifter og erstatning for arbeid i hjemmet med samlet kr. 84.000.
Saksøkers erstatningskrav var basert på at hun mest sannsynlig ville klare 50 % stilling i tillegg til at hun ville motta 50 % uføretrygd.
Krav om gjenoptak av erstatningsutmåling
Saksøker krever i 2022 gjenopptak av tidligere erstatningsutmåling, jfr. skl. § 3-8;
«Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i framtidig erverv eller utgifter, kan kreves opptatt til ny behandling hvis en forverring av skadelidtes helse rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret, og det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning.»
Det anføres at det har skjedd en forverring av hennes helsetilstand. Vedlagte journalopplysninger, legeerklæringer og arbeidsevnevurdering fra NAV dokumenterer dette. Videre ble Saksøker først den 01.10.19 tilkjent 100 % uføretrygd. Hun har i dag ingen restervervsevne og vil ikke han noen inntekt ved siden av uføretrygd.
Beregningene som vedlegges som bilag til stevning viser at hun ved 100 % uførhet uten restervervsevne har rett på en vesentlig høyere erstatning.
Fastlegen skriver bla. følgende i en erklæring datert den 26.06.19; «hovedmål for pasienten er å klare ADL for seg selv og datteren. Mange tiltak har vært forsøkt, både arbeidsmessig og helsemessig, uten vesentlig bedring. Snarere er hennes helsetilstand blitt forverret gjennom senere år. Det ansees ikke som sannsynlig at pasienten vil kunne klare å stå i et ordinært arbeid.»
Det fremgår av epikrise frå sykehuset datert 29.09.21 at hun har utviklet en alvorlig systolisk hjertevikt.
Rettsoppnevnt sakkyndig vurdering (2023)
Dersom ablasjonen hadde vært 100% vellykket er det etter min oppfatning lite sannsynlig at hun hadde utviklet permanent/total hjerteblokk med behov for livsvarig pacemakerbehandling. Det må presiseres at ablasjon av en en multifokal atrietachycradi regnes som utfordrende også ved dagens ablasjonsteknikker.
Det er etter min erfaring og kunnskap ikke sannsynlighetsovervekt at LB ville utviklet hjertesvikt uavhengig av pacemakerbehandlingen. Det kunne teoretisk ha tilkommet andre årsaker til hjerteviktutvikling som for eksempel en viral hjertemuskelbetennelse, akutt hjerteinfarkt, annen rask arytmi (atrieflimmer) som gir rask puls i venstre hjertekammer og hos noen pasienter er dette årsaken til hjertesviktuvikling, men det er ikke opplyst om varig tilstedeværelse av slike andre tilstander hos henne.
Staten ønsket også at den sakkyndige presiserer/redegjør for følgende: Invaliditetstabellen punkt 6.1.3, som den sakkyndige referert til i sin rapport for fastsettelse av VMI, lyder: Det foreligger organisk sykdom som medfører betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet, men ingen besvær i ro. Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid og gange på flat vei. Pasienten har problemer med å gå i bakker og trapper. Arbeidsevnen, uttrykt ved målt eller beregnet oksygenopptak, er 50 prosent av det som er forventet. I henhold til dette punktet gir disse plagene VMI mellom 40 til 64 %.
Den sakkyndige bes klargjøre hvorfor Saksøker vurderes å ha 65 % VMI, altså ett prosentpoeng over det aktuelle punktet spenn.
Som sakkyndig burde jeg holdt meg til det spennet som er angitt i Invaliditetsstabellen pkt. 6.1.3 VMI mellom 40-64%, og vil følgende endre det til at hun vurderes å ha en VMI på 64%.
Sakkyndig vurderer også at saksøker mest sannsynlig ville ha vært delvis arbeidsufør uavhengig av behandlingsskaden.
Saksøkte erkjenner ytterligere utbetaling av menerstatning, men vil ikkje tilkjenne ytterligere erstatning for inntektstap.
Pasientskadenemndas advokat viser til rettsoppnevnt sakkyndig sine rapporter. Staten forstår den sakkyndige slik at pasientskaden nå gir saksøker en samlet varig medisinsk invaliditet (VMI) på 64% jf. invaliditetstabellen – som er inntatt i del II i forskrift om ménerstatning ved yrkesskade (ménerstatningsforskriften) – punkt 6.1.3. Staten legger dette til grunn.
Saksøker skal dermed ha menerstatning utmålt etter gruppe 5, jf. ménerstatningsforskriften § 3. Dette utgjør i dag kroner 1 699 289.
Saksøker har tidligere fått utbetalt ménerstatning basert på en skaderelatert VMI på 30 %, altså etter gruppe 2. Dette skal følgelig gå til fradrag.
Når det gjelder beregningen av fradraget har saksøker i stevningen tatt til orde for at det skal gjøres fradrag for tidligere tilkjent ménerstatning, kroner 225 000,-, med tillegg av renter fra 29.juni 2009. Rentene utgjorde på dette tidspunktet kroner 263 489,- slik at samlet anført fradrag var kroner 488 489.
Staten gjør gjeldende at fradraget skal beregnes slik at menerstatningen beregnes med bruk av dagens grunnbeløp (G), men at de øvrige forutsetningene som ble brukt ved den opprinnelige beregningen – levealder beregnet ut fra rikstrygdeverkets levealdertabell og 5 % kapitaliseringsrente – fortsatt legges til grunn ved beregningen. Dette i tråd med Pasientskadenemndas praksis. Anvendt på denne saken blir fradraget kroner 361 544.
Saksøker skal etter dette ha utbetalt slik ytterligere menerstatning: Kr. 1 699 289 – Kr. 361 544 =
Sum: Kr. 1 337 745.
Samlet fikk saksøker utbetalt pasientskadeerstatning med kr. 2.802.745
Advokat Olav Gunnheim ønsker å bistå deg i forbindelse med ansvar og erstatningsutmåling. Har du en mulig pasientskadesak – TA KONTAKT HER
