Pasientskade
Trafikkskade
Yrkesskade
Voldsoffer
Legemiddel
PASIENTSKADEERSTATNING
TRAFIKKSKADEERSTATNING
YRKESSKADEERSTATNING
ADVOKATFIRMAET GUNNHEIM AS
Torggata 10, 2. etg.
P.b. 445 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 22 33 20 10 – 22 33 20 21
Advokat Olav Gunnheim – 22 33 20 10
Advokat Renate Lia – 22 33 20 21
E-post: advokat@personskadeerstatning.no
30 års erfaring med pasientskadeerstatning og personskadeerstatning
Vi har tilsammen 18 års arbeidserfaring fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
I tillegg har vi arbeidserfaring fra Pasientskadenemnda (Helseklage), Helsetilsyn/Fylkeslege, Pasientombud og NAV.
Det er en fordel å ha god kjennskap til erstatningsordningen når vi skal bistå skadelidte i sin rett på full erstatning etter personskade.
Vi utarbeider krav om erstatning etter personskade – pasientskade, trafikkskade og yrkesskade. Selskapet dekker normalt kostnadene forbundet med advokatbistand.
Vi har vunnet fram med et betydelig antall saker i tingretten, lagmannsretten og i trygderetten.
Vår pasientskadesak som omhandler erstatning etter barnedødsfall er sluppet inn til behandling i Høyesterett.
Pasientskadeerstatning og fri rettshjelp
Som hovedregel innvilger ikke Fylkesmannen fri rettshjelp i pasientskadesaker. Etter en nærmere vurdering i hver enkelt sak kan vi være villige til å tilby fri rettshjelp i forbindelse med ansvarsvurderingen i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
Dette kan vi tilby fordi at de fleste av våre klienter har krav på erstatning. Da dekker Norsk Pasientskadeerstatning rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i forbindelse med erstatningsutmålingen.
Vi hjelper også svært mange klienter med å klage på vedtaket de har mottatt fra Norsk Pasientskadeerstatning. Ofte resulterer dette i at vedtak blir omgjort.
Norsk Pasientskadeerstatning – nytt fra Høyesterett
HR-2017-2270-A – Dom av 30.11.17
Den 30.11.17 avsa Høyesterett dom i pasientskadesak som gjaldt spørsmål om rimelighetsbestemmelsen i pasientskadeloven § 2, 3. ledd fikk anvendelse i en sak som ikke gjaldt livreddende behandling. Høyesterett la i motsetning til Lagmannsretten til grunn at skadene som inntraff utgjorde en påregnelig risiko forbundet med operasjonene. Unntaksbestemmelsen kom ikke til anvendelse selv om pasienten hadde fått sjeldne komplikasjoner. Høyesterett la i tråd med tingrettens dom til grunn at pasienten ikke hadde krav på erstatning.
Saken gjaldt en kvinne f. 1947 som var plaget med urininkontinens. Det ble den 14.05.13 utført et inngrep på urinblæren. Etter inngrepet oppsto det økende magesmerter, og det ble nødvendig med reoperasjon. Man oppdaget at tynntarmen var blitt perforert, og det ble nødvendig med midlertidig utlagt tarm. Den 17.07.13 ble det nødvendig med en ny operasjon hvor tarmen ble lagt tilbake. Inngrepet ble omfattende og langvarig. På grunn av smerter ble det lagt inn epiduralkateter. Det oppsto en perforasjon av ryggmargskanalen (dura), samt spinalvæskelekkasje. Dette resulterte igjen til utstrålende og vedvarende smerter til høyre lår.
Norsk Pasientskadeerstatnings vurdering
Norsk Pasientskadeerstatning, NPE, la til grunn at pasienten ikke hadde krav på erstatning, etter pasientskadeloven § 2. Det forelå ikke «svikt», og skadene etter inngrepene var ikke upåregnelige.
Pasientskadenemndas vurdering (Helseklage)
Pasientskadenemnda opprettholdt vedtaket fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
Tingrettens vurdering
Tingretten la også til grunn at det ikke forelå «svikt». Komplikasjonene var videre kjente og påregnelige, skadeomfanget var ikke særlig stort. Det var også nødvendig å utføre inngrepene.
På grunn av at pasientskadeloven § 2, 3. ledd var en sikkerhetsventil forelå det ikke erstatningsansvar.
Lagmannsrettens vurdering
Lagmannsretten kom til et annet resultat. I likhet med tingretten la Lagmannsretten til grunn at det ikke forelå «svikt». Imidlertid kom lagmannsretten til at pasienten gjennomgikk et enkelt, beskjedent og rutinemessig inngrep. Etter dette hadde hun blitt påført en betydelig skade som svært sjeldent inntreffer. Sammenholdt med de plagene hun hadde før inngrepene, la Lagmannsretten til grunn at komplikasjonene utgjorde en ikke akseptabel risiko.
Pasientskadenemnda anket til Høyesterett. Det har de siste årene vært svært få pasientskadesaker som har sluppet inn i Høyesterett, slik at det var noe uventet at Høyesterett tok ankesaken inn til behandling.
Høyesteretts vurdering
Høyesterett la også til grunn at det ikke forelå «svikt» ved behandlingen. Når det gjaldt unntaksbestemmelsen i psl. § 2, 3 ledd viste Høyesterett til forarbeidene til Pasientskadeloven. Det fremgår av forarbeidene at psl. § 2, 3. ledd er en unntaksregel og sikkerhetsventil som skal benyttes med varsomhet. Det er kun tilfeller hvor det vil virke støtende ikke å tilkjenne erstatning at unntaksbestemmelsen skal benyttes. Det skal videre foretas en begrenset rimelighetsvurdering. Det skal legges vekt på skjønnsmessige vilkår som følger av ordlyden. Det legges vekt på følgende momenter; nødvendigheten av inngrepet, hvor ofte inntreffer slik skade, og hvor stor skaden er. Det skal foretas en helhetsvurdering av om det foreligger misforhold mellom komplikasjonene og den grunnlidelse hun ble behandlet for. Dersom sykdommen er alvorlig må pasienten akseptere større risiko for komplikasjoner.
Pasienten i aktuelle sak hadde ingen alvorlig sykdom. Høyesterett viste videre til at det var nødvendig å utføre inngrepene (god indikasjon). Og selv om komplikasjonene som oppsto kun inntreffer på promillenivå, la Høyesterett til grunn at skadene lå innenfor en påregnelig risiko forbundet med inngrepene. Pasienten var blitt arbeidsufør, men hun var ikke ung. Den medisinske invaliditeten ble vurdert til 20-24 prosent. Høyesterett la til grunn at de kroniske og konstante smertene ikke var uforholdsmessige sett i forhold til grunnlidelsen som hun ble behandlet for. Høyesterett legger til grunn at Lagmannsretten i sin vurdering av ansvarsgrunnlaget, har gått utenfor rammene som lovgiver har ment at psl. § 2, 3. ledd skal ha.
Pasienten har således ikke krav på erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning.
Se aktuelle saker:
-
Seier i tingretten 20.02.18 – fikk ytterligere erstatning for inntektstap med 1,5 mill
-
Seier i tingretten 12.10.17 – erstatning etter innsetting av kneprotese
-
Erstatning etter CRPS – Oslo tingretts dom av 02.02.17.
-
Vi fikk økt erstatningen i NPE fra 520.000 til 4.744.000 !
-
Seier i trygderetten – ble tilkjent uføretrygd med yrkesskadefordel !
-
Seier i tingretten – dom av 5.10.16 – Erstatning til mor etter barnedødsfall – 3-mannstap!
-
Ny seier i tingretten – dom av 25.10.16 – erstatningen økte fra kr. 1.635.960 til kr. 3.635.960.
-
Erstatning etter forsinket kreftbehandling (utenomrettslig forlik)