Pasientskadeerstatning – fikk ytterligere 2 millioner kroner etter at saken ble brakt inn for retten

En mann i 40-årene ble påført alvorlige og varige nerveskader som følge av forsinket diagnostisering og behandling av vitamin B12-mangel. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tilkjente opprinnelig 700 000 kroner i erstatning. Etter klage økte Pasientskadenemnda erstatningen til ca. 3,4 millioner kroner. Mannen var fortsatt ikke fornøyd med erstatningsutmålingen, og saken ble derfor brakt inn for tingretten. Før hovedforhandlingen tilbød staten ytterligere 2 millioner kroner i erstatning.

Det spesielle med saken er at Pasientskadenemnda valgte å tilby en betydelig tilleggserstatning uten at det etter søksmålet var innhentet nye skriftlige medisinske sakkyndigvurderinger. Saken illustrerer betydningen av å få prøvd erstatningsutmålingen for domstolene, også i tilfeller hvor NPE og Pasientskadenemnda allerede har foretatt omfattende vurderinger.

Forsinket diagnostisering av alvorlig B12-mangel

Mannen hadde i flere år vært yrkesaktiv i en lederstilling med en årlig inntekt på rundt én million kroner. Han hadde lang arbeidserfaring og gode forutsetninger for å fortsette i arbeidslivet frem til ordinær pensjonsalder.

Høsten 2019 utviklet han tiltagende helseplager. Det forelå blodprøver som viste alvorlig vitamin B12-mangel, men tilstanden ble ikke diagnostisert og behandlet på riktig tidspunkt. Først flere måneder senere ble nødvendig behandling iverksatt.

Den forsinkede behandlingen medførte alvorlige nevrologiske skader med påvirkning av ryggmarg og nervesystem. Mannen utviklet blant annet betydelige gang- og balanseproblemer, nedsatt følsomhet og funksjon i armer og bein, smerter og uttalt trettbarhet.

Til tross for omfattende medisinsk behandling og utredning ved spesialisthelsetjenesten ble plagene varige. Den varige medisinske invaliditeten ble vurdert til omkring 29 prosent.

Mannen mistet etter hvert hele sin arbeidsevne og ble innvilget 100 prosent uføretrygd.

NPE tilkjente opprinnelig 700 000 kroner

NPE erkjente at det hadde sviktet ved diagnostiseringen og behandlingen av B12-mangelen. Det ble lagt til grunn at diagnosen burde ha vært stilt omtrent tre måneder tidligere, og at tidligere behandling mest sannsynlig ville ha forhindret den varige nerveskaden.

I det første erstatningsvedtaket fra 2023 ble mannen tilkjent en samlet erstatning på 700 000 kroner.

Erstatningen omfattet blant annet menerstatning, redusert evne til arbeid i hjemmet og påførte og fremtidige utgifter.

NPE avslo imidlertid kravet om erstatning for inntektstap. Begrunnelsen var blant annet at mannen hadde andre helseplager, og at det derfor var usikkert i hvilken grad den erkjente behandlingsskaden hadde påvirket hans arbeidsevne.

NPE la også vekt på at arbeidsplassen hans var blitt nedlagt, og at det var usikkert hvilket inntektsnivå han ville ha oppnådd dersom behandlingsskaden ikke hadde inntruffet.

Etter vår vurdering ga dette ikke et riktig bilde av skadefølgene og mannens økonomiske tap. Vedtaket ble derfor påklaget til Pasientskadenemnda.

Pasientskadenemnda økte erstatningen til 3,4 millioner kroner

Pasientskadenemnda foretok en ny vurdering av årsakssammenhengen mellom behandlingsskaden og bortfallet av arbeidsevnen.

Nemnda kom til at hele reduksjonen i mannens arbeidsevne mest sannsynlig skyldtes den forsinkede diagnostiseringen og den påfølgende nerveskaden. Det ble dermed lagt til grunn at han i utgangspunktet hadde krav på erstatning for hele sitt økonomiske inntektstap.

Dette innebar en vesentlig endring sammenlignet med NPEs tidligere vurdering.

Pasientskadenemnda tilkjente erstatning for både påført og fremtidig inntektstap, pensjonstap og enkelte øvrige erstatningsposter. Den samlede erstatningen ble økt fra 700 000 kroner til ca. 3,4 millioner kroner.

Selv om dette var en betydelig økning, mente vi at erstatningen fortsatt var for lav.

Uenigheten gjaldt særlig hvilket inntektsnivå mannen mest sannsynlig ville ha hatt dersom behandlingsskaden ikke hadde inntruffet, og dermed størrelsen på det fremtidige inntektstapet og pensjonstapet.

Søksmål mot staten ved Pasientskadenemnda

I desember 2025 ble det tatt ut stevning mot staten ved Pasientskadenemnda.

Søksmålet var begrenset til erstatning for påført og fremtidig inntektstap, herunder pensjonstap. De øvrige erstatningspostene ble ikke bestridt.

Det ble særlig anført at Pasientskadenemnda hadde lagt til grunn et for lavt inntektsnivå ved beregningen av den inntekten mannen sannsynligvis ville ha hatt uten skaden.

Mannen hadde dokumentert en stabil og høy arbeidsinntekt i årene før behandlingsskaden. Han hadde dessuten betydelig ledererfaring og gode muligheter for fortsatt arbeid med tilsvarende inntektsnivå.

Vi anførte derfor at hans tidligere inntekt, tillagt en normal lønnsutvikling, måtte danne utgangspunktet for erstatningsberegningen.

Det ble også gjort gjeldende at Pasientskadenemnda hadde undervurdert pensjonstapet. Ettersom mannen hadde falt varig ut av arbeidslivet i relativt ung alder, ville han gå glipp av mer enn 20 års videre inntekt og pensjonsopptjening.

Staten bestred i tilsvaret at det var grunnlag for ytterligere erstatning. Det ble anført at mannen allerede hadde fått full erstatning, og staten nedla påstand om frifinnelse.

Staten ga også uttrykk for at rettsmekling ikke var hensiktsmessig, fordi den mente at det ikke forelå noe udekket økonomisk tap.

Staten tilbød ytterligere 2 millioner kroner i erstatning

Etter at saken var brakt inn for tingretten, ble det likevel gjennomført forhandlinger som resulterte i et utenrettslig forlik.

I september 2026 inngikk partene en avtale om at mannen skulle motta ytterligere 2 millioner kroner i erstatning.

Av dette beløpet utgjorde 600 000 kroner erstatning for påført inntektstap, inkludert renter, og 1,4 millioner kroner erstatning for fremtidig inntektstap, inkludert skatteulempe.

Staten påtok seg i tillegg å dekke mannens sakskostnader med ca. 144 000 kroner, samt rettsgebyret.

Den samlede erstatningen etter det opprinnelige vedtaket, klagebehandlingen og det utenrettslige forliket kom dermed opp i ca. 5,4 millioner kroner.

Saken ble deretter hevet av tingretten som forlikt.

Ingen nye skriftlige medisinske sakkyndigvurderinger

Et særlig interessant forhold ved denne saken er at forliket ble inngått uten at det etter søksmålet var innhentet nye skriftlige medisinske sakkyndigvurderinger.

De medisinske skadefølgene og årsakssammenhengen var allerede grundig vurdert gjennom behandlingen hos NPE og Pasientskadenemnda. Nemnda hadde også lagt til grunn at hele bortfallet av arbeidsevne skyldtes den erkjente behandlingsskaden.

Det sentrale spørsmålet for tingretten var derfor ikke om mannen hadde krav på erstatning, men hvor stort hans økonomiske tap faktisk var.

Etter vår vurdering bygget den tidligere erstatningsutmålingen på for forsiktige forutsetninger om mannens sannsynlige inntektsutvikling uten skaden.

Forliket viser at det kan være grunnlag for en vesentlig økning av erstatningen gjennom en ny vurdering av de økonomiske forutsetningene, selv om det ikke foreligger nye medisinske sakkyndigerklæringer.

Det er samtidig viktig å understreke at et forlik ikke innebærer at retten har tatt stilling til erstatningskravet. Partene ble enige om en løsning før saken kom til hovedforhandling.

Betydningen av å få prøvd erstatningsutmålingen for domstolene

Denne saken illustrerer at selv betydelige erstatningsutbetalinger fra NPE og Pasientskadenemnda ikke nødvendigvis innebærer at skadelidte har fått full erstatning.

I saker som gjelder varig tap av arbeidsevne, vil relativt små forskjeller i forutsetningene for fremtidig inntekt kunne gi store utslag i den samlede erstatningen. Dette gjelder særlig når skadelidte har mange år igjen av sitt yrkesaktive liv.

Det er derfor viktig at erstatningsberegningen bygger på en konkret og individuell vurdering av skadelidtes tidligere inntekt, utdanning, yrkeserfaring og sannsynlige videre yrkeskarriere.

Saken viser også betydningen av å vurdere søksmål når det foreligger saklig grunnlag for å bestride Pasientskadenemndas erstatningsutmåling.

I dette tilfellet hadde mannen først fått 700 000 kroner fra NPE. Etter klage og påfølgende søksmål endte den samlede erstatningen på omkring 5,4 millioner kroner.

Resultatet understreker betydningen av en grundig juridisk vurdering av erstatningsutmålingen, også etter at Pasientskadenemnda har fattet sitt endelige vedtak.