Dersom en skadelidt dør, kan det ble aktuelt å utmåle erstatning til etterlatte for tap av forsørger, forsørgertap.
Hjemmel er Skadeserstatningsloven § 3-4.
Vilkår for erstatning til etterlatte
Det er et vilkår for erstatning til etterlatte at etterlatte faktisk ble forsørget av avdøde, eller i nær fremtid kunne påregne faktisk, hel- eller delvis forsørgelse. Det er særlig barn, ektefelle eller samboer som vil ha krav på erstatning for forsørgertap.
Som utgangspunkt har den forsørgede krav på erstatning av sitt fulle forsørgertap. Selve forsørgertapet kan imidlertid være mindre enn de etterlattes økonomiske tap.
Etterlatte har en omstillingsplikt, dvs. plikt til etter hvert å forsørge seg selv. Rettslig utgangspunkt er at etterlatte skal kunne opprettholde tilvant levestandard, så langt denne er resultatet av avdødes forsørging.
Hvordan beregnes erstatning til etterlatte ?
Erstatning til etterlatte, forsørgertapet, består av to deler, både en økonomisk del og en ikke økonomisk del. Den økonomiske del er erstatning for bortfallet av avdødes inntekter. Den ikke-økonomiske delen er bortfallet av hjemmearbeidsevne og omsorg (såkalt Bastrup-tillegg, jfr. RT. 1998, s. 639.) I tillegg skal erstatning til etterlatte kompensere utgifter i anledning dødsfallet, dvs. utgifter forbundet med begravelsen.
Erstatning til etterlatte, forsørgertap, jfr. Skl. § 3-4, vil kun kompensere bortfallet av avdødes inntekter, samt bortfall av avdødes hjemmearbeid og omsorg. Erstatningen kompenserer ikke for tap av et familiemedlem, for eksempel et barn. Som utgangspunkt erstattes kun utgifter i anledning dødsfallet derom man mister et barn. Dette oppleves normalt som svært urimelig og støtende for de etterlatte. Men dersom for eksempel en mor blir påført en psykisk skade som følge av dødsfallet, kan dette utløse rett på erstatning på selvstendig grunnlag, jfr. Skl. § 3-1. Etterlatte kan også ha krav på oppreisning jfr. Skl. § 3-5 dersom dødsfallet er forårsaket av ”grov uaktsomhet” hos skadevolder.
Som utgangspunkt utmåles erstatning til de etterlatte ved at man regner forskjellen mellom husstandens netto disponible inntekt før dødsfallet og disponible inntekt etter dødsfallet. Deretter gjøres fradrag for husstandens faste utgifter og avdødes særforbruk, og man sitter da igjen med det økonomiske tapet i forsørgelse.
Fradrag for husstandens faste utgifter
Med faste utgifter regnes de utgifter som er uavhengig antallet familiemedlemmer, eks. renter og avdrag på boliglån, husleie, kommunale avgifter, forsikringer, aviser, TV, strøm, vedlikeholdsutgifter på bolig, telefonabonnement mv.
Fradrag for avdødes særforbruk
Med avdødes særforbruk regnes den delen av inntektene som avdøde brukte på seg selv. Dette vil beløpet vil variere fra person til person og skal fastsettes etter en individuell vurdering. Dersom avdøde ikke hadde barn fastsettes normalt avdødes særforbruk til 50 %. Dersom avdøde hadde barn reduseres særforbruket. Vanligvis fastsettes det til 33 % dersom avdøde ikke hadde noen dyre hobbyer.
Erstatningen til etterlatte blir høyest ved;
- lavt særforbruk hos avdøde,
- høye faste utgifter i husstanden
- høy inntekt hos avdøde
- lav inntekt hos gjenlevende
Etterlatte får ofte krav på kollektive pensjonsordninger, gjenlevendepensjon, overgangsstønad, ekstra barnetrygd, barnepensjon mv. Disse ytelsene skal gå til fradrag i erstatningsberegningen og vil redusere erstatningen til etterlatte.
Viser beregningen at det ikke foreligger noe økonomisk forsørgertap, vil de etterlatte ha krav på å få erstattet bortfallet/verdien av avdødes arbeid og omsorg i hjemmet. Dette er det såkalte “Bastrup-tillegget”. I rettspraksis utgjør dette i dag ca. 60.000-70.000 kr pr. år dersom avdøde forsørget barn under 10 år. Dersom avdøde forsørget flere barn er ”tillegget” noe høyere enn dersom avdøde bare forsørget ett barn. Bastrup-tillegget halveres når yngste barn fyller 10 år, og erstattes videre frem til yngste barn fyller 19 år.
Tapsperiodens lengde
Dersom avdøde kun forsørget ektefelle eller samboer settes tapsperioden frem til etterlatte har omstilt seg, og frem til man kan forvente at hun/han kan forsørge seg selv, normalt 6-10 år etter dødsfallet. Det forutsettes at etterlatte har omstillings- og tapsbegrensningsplikt, og at etterlatte etter hvert har plikt til å forsørge seg selv. Derfor avgrenses tapsperioden. Dersom avdøde forsørget barn, fastsettes tapsperioden normalt til yngste barnet fyller 19 år.
Dersom etterlatte har fått utbetalt livsforsikring etter avdøde ”kan” dette medføre et skjønnsmessig fradrag i erstatning til etterlatte, jfr. Skl. § 3-1, 3. ledd, 2. pkt. Hvorvidt det er rimelig å gjøre et fradrag avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering. Det ses særlig hen til forsikringsutbetalingens størrelse. Det er ulik praksis i selskapene og NPE når det gjelder ”kan”-fradragets størrelse, og når det gjelder om man i det hele tatt vil påberope et ”kan”-fradrag.
I tillegg erstattes begravelsesutgifter (utg. til begravelsesbyrå, båre, blomster, minnestund, servering, minnestøtte mv.) Det gjøres fradrag for evt. offentlig gravferdsstøtte. Ofte utgjør samlede gravferdsutgifter ca. kr. 70.000 + renter.
I NPE-saker regnes forsinkelsesrenter fra 1 mnd. etter datering av skademelding.
Vi ønsker å bistå i forbindelse med erstatningsutmålingen.
Ta kontakt på telefon 22 33 20 10 eller send e-post til: advokat@personskadeerstatning.no
