Pasientskadeerstatning ved fødselsskade: lammelse av Plexus Brachialis
Pasientskadeerstatning ved fødselsskade er et juridisk felt som krever inngående forståelse av både medisinske og juridiske aspekter. Når det oppstår en fødselsskade som forårsaker lammelse av plexus brachialis, kan konsekvensene for den berørte være alvorlige og livslange. I denne artikkelen ser vi nærmere på en sak der en nyfødt gutt pådro seg en plexusskade under fødselen, og hvordan saken utviklet seg gjennom det norske rettssystemet.
Hva er Plexus Brachialis lammelse?
Plexus brachialis er en samling av nerver som strekker seg fra ryggmargen gjennom nakken til armene. Disse nervene er ansvarlige for bevegelser og følelse i skuldre, armer, og hender. En skade på disse nervene under fødsel kan føre til varierende grad av lammelse i den berørte armen, kjent som plexus brachialis lammelse. Lammelsen kan være midlertidig eller permanent, avhengig av skadens alvorlighetsgrad. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi og langvarig fysioterapi for å forbedre funksjonen.
Saken: bakgrunn og utvikling
Gutten ble født på sykehus i 2008. Fødselen var komplisert, og etter flere forsøk på vakuumforløsning oppsto det en alvorlig skade på guttens høyre arm. Plexus brachialis ble skadet, noe som resulterte i en betydelig lammelse i armen. Umiddelbart etter fødselen ble det konstatert at armen var slapp og uten normal funksjon. Gutten ble raskt henvist til for nærmere utredning.
En skademelding ble sendt til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) kort tid etter fødselen, i 2008. Familien ønsket å få erstatning for de medisinske utgiftene og den langvarige oppfølgingen gutten ville trenge på grunn av lammelsen. NPE fattet sitt vedtak i 2010, der de tilkjente gutten en erstatning på kr. 50.000 for fremtidige utgifter. Dette beløpet inkluderte en kompensasjon for skatteulempe, men ble ansett som langt under det familien mente var nødvendig for å dekke fremtidige medisinske og behandlingsrelaterte utgifter.
Pasientskadenemnda og klageprosessen
Familien var misfornøyd med NPEs vedtak og klaget saken inn for Pasientskadenemnda. Nemnda vurderte saken på nytt, men kom til samme konklusjon som NPE. De mente at guttens medisinske invaliditetsgrad ikke oversteg 15 %, og at han dermed ikke hadde krav på den standardiserte barneerstatningen som er vanlig ved høyere grader av invaliditet. Pasientskadenemnda støttet seg på sakkyndige vurderinger som estimerte guttens invaliditet til å ligge mellom 10 og 14 %.
Selv om familien hadde fått innhentet vurderinger fra andre eksperter som mente at invaliditeten burde vurderes til 17 %, valgte Pasientskadenemnda å opprettholde NPEs opprinnelige vurdering. Denne avgjørelsen medførte at familien måtte ta saken videre til domstolene for å få overprøvd vedtaket.
Rettssaken i Oslo tingrett
Advokatfirmaet Gunnheim representerte familien i rettssaken mot Staten ved Pasientskadenemnda. Stevningen ble levert til Oslo tingrett, og hovedfokuset var på hvorvidt guttens medisinske invaliditetsgrad var tilstrekkelig høy til å gi rett til standarderstatning for barn, samt om de fremtidige merutgiftene ble riktig vurdert.
Advokaten argumenterte for at NPE og Pasientskadenemnda hadde undervurdert guttens medisinske tilstand og at han hadde krav på en langt høyere erstatning. Videre mente advokaten at de sakkyndige vurderingene som ble brukt av NPE og Pasientskadenemnda ikke tok tilstrekkelig hensyn til den faktiske funksjonsnedsettelsen gutten opplevde i hverdagen, samt de potensielle fremtidige utgiftene til både behandling og hjelpemidler.
I forbindelse med rettssaken ble det oppnevt sakkyndig som vurderte varig medisinsk invaliditet til 22 %.
Forliksavtalen
Mens rettsprosessen pågikk, kom partene frem til en forliksavtale utenfor retten. Denne avtalen ga gutten en samlet erstatning på 1,45 millioner kroner. Dette beløpet inkluderte erstatning for varig medisinsk invaliditet, behandlingsutgifter, samt kostnader til juridisk bistand og sakkyndige vurderinger.
Forliket representerte en betydelig økning fra det opprinnelige vedtaket fra NPE og var et viktig resultat for familien. Med disse midlene kunne de sikre nødvendig behandling og støtte for gutten i årene fremover. Forliket innebar også at begge parter avsto fra videre rettslige krav mot hverandre, og saken ble formelt hevet som forlikt i Oslo tingrett.
Betydningen av riktig erstatning
Denne saken illustrerer hvor viktig det er å få riktig erstatning i tilfeller av fødselsskader som plexus brachialis lammelse. Slike skader kan ha livslange konsekvenser for den skadelidte, og det er avgjørende at erstatningsbeløpene reflekterer de reelle kostnadene ved å håndtere funksjonsnedsettelsen.
Når en skade som dette oppstår, må det utføres grundige medisinske vurderinger for å fastslå skadeomfanget og den varige medisinske invaliditeten. I denne saken var det uenighet mellom ulike sakkyndige om hvor alvorlig skaden var, noe som førte til en omfattende juridisk prosess. Saken viser også betydningen av å ha juridisk bistand som kan sikre at alle aspekter av skaden blir korrekt vurdert og at man får den erstatningen man har krav på.
Konklusjon
Denne saken om pasientskadeerstatning ved fødselsskade viser tydelig hvordan rettssystemet kan brukes til å overprøve forvaltningsvedtak og sikre at alvorlige fødselsskader blir riktig kompensert. For familier som opplever slike skader, kan en grundig vurdering og rettslig oppfølging være avgjørende for å sikre riktig erstatning.
Gjennom en vellykket forhandling og forliksavtale sikret gutten og hans familie en erstatning som bedre reflekterte den alvorlige skaden han ble påført under fødselen. Pasientskadeerstatning ved fødselsskade er et viktig rettsområde, og denne saken kan tjene som en verdifull referanse for lignende tilfeller i fremtiden.
Advokat Olav Gunnheim ønsker å bistå deg i forbindelse med ansvar og erstatningsutmåling. Har du en mulig pasientskadesak – TA KONTAKT HER
