Når man ser tilbake på de avgjørelsene som former våre liv, er det ofte de vi aldri visste vi måtte ta som kan få de mest skjebnesvangre konsekvensene. For en kvinne født i 1966 ble en av disse avgjørelsene – eller mangel på handling fra helsevesenet – fatalt. Hennes kamp for å få fjernet eggstokkene som en forebyggende handling, etter at hennes mor døde av eggstokkreft, skulle vise seg å bli en sak om svikt i diagnostikk og behandling av eggstokkreft. Denne artikkelen tar deg gjennom hennes tragiske historie og de etterlattes kamp for rettferdighet gjennom erstatning for svikt i helsehjelpen.
Svikt i diagnostikk og behandling av eggstokkreft
Den aktuelle saken omhandler en kvinne som, på bakgrunn av sin mors død av eggstokkreft, ønsket å få fjernet sine egne eggstokker som en forebyggende tiltak allerede i 2013. Til tross for henvisning fra fastlegen, skjedde det en alvorlig svikt i kommunikasjonen mellom behandlingsstedene. Det resulterte i at kvinnen aldri fikk den nødvendige utredningen ved OUS Radiumhospitalet, noe som sannsynligvis ville ha ledet til en genetisk testing og en vurdering av å fjerne eggstokkene forebyggende.
Første steg i en lang kamp
I januar 2019 ble kvinnen innlagt med mistenkte infeksjonssymptomer, men verken på dette tidspunktet eller i de foregående årene hadde det blitt utført en grundig vurdering av risikoen for eggstokkreft, til tross for den familiære historikken. Det var ikke før i april 2019, etter en CT-undersøkelse ved Aleris, at den endelige diagnosen ble stilt: eggstokkreft med omfattende spredning. På dette tidspunktet hadde kreften allerede utviklet seg så langt at kirurgi ikke kunne utføres fullstendig, og pasienten måtte gjennom flere cellegiftkurer.
Svikten i helsevesenet
Pasienten opplevde ventetiden som særlig belastende, spesielt med tanke på at hun flere ganger hadde påpekt sin frykt for kreftsykdom. Ventetiden mellom diagnosen og oppstarten av behandlingen bidro ytterligere til hennes utrygghet. Selv etter at kreftdiagnosen ble stilt, følte pasienten og hennes pårørende at de ikke mottok tilstrekkelig informasjon om behandlingsmulighetene og risikoene.
I juni 2019, under en operasjon, ble det oppdaget at kreften hadde spredd seg i så stor grad at legene ikke kunne fortsette inngrepet. Kvinnen ble deretter satt på en aggressiv cellegiftbehandling. På tross av innsatsen til helsepersonellet, opplevde hun store smerter og alvorlige komplikasjoner, som til slutt førte til hennes død i august samme år.
Rettslig etterspill
De etterlatte søkte om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) med argumentet om at det hadde vært en svikt i diagnostikk og behandling av eggstokkreft. NPE avslo først kravet, og hevdet at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å påstå at den manglende henvisningen til Radiumhospitalet i 2013 hadde vært en svikt, eller at den forsinkede diagnostiseringen i 2019 hadde påvirket utfallet.
Klageprosessen
Advokat Olav Gunnheim som representerte de etterlatte, påklaget NPEs vedtak. Klagen baserte seg på at det var uholdbart at kvinnen aldri ble tilbudt forebyggende fjerning av eggstokkene, samt at den forsinkede diagnostiseringen og behandlingen var direkte årsaker til hennes død. Saken ble deretter behandlet av Pasientskadenemnda.
I nemndas vurdering ble det lagt vekt på at det hadde vært en svikt i diagnostikk og behandling av eggstokkreft. Pasientskadenemnda/Helseklage konkluderte med at det var en sannsynlighetsovervekt for at kvinnen ville ha fått fjernet eggstokkene dersom hun hadde blitt korrekt utredet i 2013. Dette kunne ha forhindret utviklingen av eggstokkreften som senere krevde hennes liv. Videre ble det også påpekt at diagnostiseringen og behandlingen i 2019 ikke fulgte vanlige medisinske praksiser fullt ut, særlig med tanke på hennes alvorlige symptomer og familiære kreftanamnese.
Erstatning for svikt i diagnostikk og behandling av eggstokkreft
Som følge av nemndas vedtak, fikk de etterlatte endelig medhold i sitt krav om erstatning. NPE ble pålagt å betale kr. 570.000 som skulle dekke blant annet utgifter til begravelsen, tap av forsørgelse, og påførte smerter og lidelser.
En advarsel til helsevesenet
Denne saken understreker viktigheten av at helsevesenet tar pasienters bekymringer og familiære sykdomshistorikk på alvor. Svikt i diagnostikk og behandling av eggstokkreft er en påminnelse om de alvorlige konsekvensene av manglende oppfølging og svikt i kommunikasjonen mellom behandlingssteder. Pasienter og deres pårørende har rett til å forvente at helsehjelpen de mottar er i tråd med de høyeste standardene innen medisinsk praksis, og at deres helse ikke blir satt i fare på grunn av systemfeil.
For de etterlatte er ikke erstatningen alene en trøst, men den representerer en form for rettferdighet i en sak som fikk et tragisk utfall. Denne historien viser hvor viktig det er å stå opp for sine rettigheter og ikke gi opp kampen, selv når helsevesenet svikter.
Avslutning
Saken om erstatning for svikt i diagnostikk og behandling av eggstokkreft er en påminnelse om at helsevesenet har et ansvar for å sikre at alle pasienter får den behandlingen de har krav på. Når dette ansvaret ikke oppfylles, kan det få fatale konsekvenser. For de etterlatte til kvinnen født i 1966, ble det en lang kamp for rettferdighet. Denne saken viser betydningen av at pasienter og deres pårørende har tilgang til juridisk bistand når svikt i helsehjelpen oppstår.
Advokat Olav Gunnheim ønsker å bistå deg i forbindelse med ansvar og erstatningsutmåling. Har du en mulig pasientskadesak – TA KONTAKT HER
