Sammendrag av saken som gjelder forsinket behandling av infeksjon i hjernestammen.
Bakgrunn:
En kvinne i 40-årene, som allerede hadde utfordringer knyttet til tidligere helseproblemer, ble innlagt på Akershus Universitetssykehus sommeren 2013. Pasienten, som var gravid i uke 26, opplevde symptomer som nummenhet rundt munnen, svelgvansker, redusert kraft i høyre arm og gangvansker. Dette var en svært alvorlig situasjon, spesielt siden hun tidligere hadde gjennomgått en operasjon for en ondartet svulst i lillehjernen i 1998. Hun hadde tidligere opplevd lignende nevrologiske symptomer som følge av operasjonen, men denne gangen var symptomene verre og utviklet seg raskt.
Forsinket behandling av infeksjon i hjernestammen:
Til tross for umiddelbar behandling etter innleggelsen, hvor legene først mistenkte et hjerneslag, viste det seg senere at tilstanden var langt mer kompleks. CT- og MR-undersøkelser indikerte i utgangspunktet en skade i hjernestammen, og på bakgrunn av disse funnene ble pasienten behandlet for hjerneslag. Det var imidlertid en avgjørende feil i denne vurderingen. Over de neste dagene forverret pasientens tilstand seg betydelig. Hun utviklet økende lammelser i armene og beina, samtidig som tale- og svelgvanskene ble verre. Det var tydelig at behandlingen mot hjerneslag ikke hadde ønsket effekt, noe som burde ha ført til en revurdering av diagnosen på et tidligere tidspunkt.
Etter en forverring i pasientens tilstand den 5. august 2013, burde sykehuset ha tatt nye MR-bilder for å utelukke andre mulige diagnoser. Dette ble imidlertid ikke gjort før den 14. august, da pasienten ble overført til Rikshospitalet for forløsning av barnet og videre behandling. Det var først her, etter at nye MR-bilder ble tatt, at det ble oppdaget en infeksjon i hjernestammen, noe som forklarte de forverrede symptomene. Behandlingen med antibiotika ble startet opp 16. august, men på dette tidspunktet hadde forsinket behandling av infeksjon i hjernestammen allerede forårsaket betydelige skader på pasientens helse.
NPEs Vedtak om erstatning:
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) anerkjente at det hadde vært en forsinkelse i diagnostikken og behandlingen av infeksjonen, og at denne forsinkelsen mest sannsynlig hadde medført varig skade for pasienten. På grunn av denne svikten i helsehjelpen, hadde pasienten rett til pasientskadeerstatning i henhold til pasientskadeloven. Dette vedtaket ble fattet etter en grundig gjennomgang av medisinske vurderinger og uttalelser fra sakkyndige, som konkluderte med at skaden kunne vært unngått eller redusert dersom infeksjonen hadde blitt diagnostisert og behandlet tidligere.
Erstatningens størrelse:
I første omgang fastsatte NPE erstatningen til 2 938 000 kroner. Denne summen var ment å dekke ulike erstatningsposter, inkludert menerstatning for varige mén, tapt evne til hjemmearbeid, samt nødvendige utgifter til hjelp og bistand. Etter at pasienten og hennes advokat påklaget denne avgjørelsen, ble erstatningsbeløpet revidert og økt til 3 318 000 kroner. Økningen var blant annet et resultat av at pasientens omfattende hjelpebehov ble bedre dokumentert, noe som gjorde det nødvendig å justere erstatningen oppover.
Pasienten var imidlertid fortsatt uenig i erstatningens størrelse på flere punkter, spesielt når det gjaldt menerstatning og erstatning for hjelp og bistand. Dette førte til at saken ble tatt videre til Pasientskadenemnda, som er den instansen som behandler klager på NPEs vedtak.
Klage og vedtak fra Pasientskadenemnda:
Pasientskadenemnda gjennomgikk saken nøye og tok stilling til erstatningens størrelse på samtlige poster unntatt inntektstap, som ikke var påklaget. Etter en grundig vurdering besluttet nemnda å øke erstatningen på flere av de påklagede postene, inkludert tapt evne til arbeid i hjemmet, sosialmedisinske utgifter, og boligerstatning. Nemnda mente at pasienten hadde blitt tilkjent en erstatning som lå noe lavt i forhold til skadeomfanget og det store hjelpebehovet hun hadde som følge av skaden.
Etter nemndas vedtak ble den samlede erstatningen til pasienten fastsatt til 4 631 415 kroner. Dette beløpet inkluderte både den opprinnelige erstatningen fra NPE og de økningene som nemnda hadde bestemt. I tillegg til erstatningen ble pasienten tilkjent renter, samt dekning av rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand. Pasienten fikk dermed delvis medhold i sin klage, men nemnda opprettholdt samtidig NPEs vurdering når det gjaldt menerstatningen, som pasienten mente burde vært høyere.
Oppsummering:
Denne saken illustrerer på en tydelig måte hvor viktig det er med korrekt og rask diagnostikk i helsesektoren. Når diagnostikken svikter, som i dette tilfellet, kan det få alvorlige konsekvenser for pasientens helse og livskvalitet. Pasienten i denne saken ble påført betydelige og varige skader som kunne vært unngått eller i det minste redusert dersom infeksjonen i hjernestammen hadde blitt oppdaget og behandlet tidligere. Som et resultat av denne svikten, ble pasienten tilkjent en betydelig pasientskadeerstatning.
Saken belyser også kompleksiteten i prosessen rundt pasientskadeerstatning. Det er ofte nødvendig med omfattende juridisk bistand for å sikre at pasienter får den erstatningen de har krav på. I denne saken måtte både NPE og Pasientskadenemnda involveres for å komme frem til en rettferdig erstatning. Dette viser hvor viktig det er at pasienter som blir utsatt for medisinske feil får tilgang til kompetent juridisk rådgivning.
Viktige punkter i Saken:
– Pasientskadeerstatning etter forsinket diagnostikk av hjernestammeinfeksjon.
– NPEs vedtak om ansvar og erstatning, og påfølgende klager.
– Økning av erstatningsbeløp etter klager og vurderinger fra Pasientskadenemnda.
– Langvarige konsekvenser for pasienten på grunn av forsinket behandling, inkludert betydelige hjelpebehov.
Konklusjon:
Denne saken er et viktig eksempel på hvor avgjørende det er med riktig og rask behandling i helsesektoren. Forsinket diagnostikk, spesielt i tilfeller som involverer alvorlige infeksjoner som i hjernestammen, kan ha katastrofale følger. Saken gir også innsikt i hvordan pasientskadeerstatning håndteres i Norge, og hvor avgjørende det er å sikre at erstatningen dekker de reelle behovene til de som har blitt skadet.
Systemet med Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda spiller en sentral rolle i å sikre rettferdighet for pasienter som opplever medisinsk feilbehandling. Saken viser at selv om det kan være en lang og krevende prosess, er det mulig å oppnå rettferdig kompensasjon når det er grunnlag for det.
Advokat Olav Gunnheim ønsker å bistå deg i forbindelse med ansvar og erstatningsutmåling. Har du en mulig pasientskadesak – TA KONTAKT HER
