Ny erstatningsordning til barn under 19 år fra og med 01.03.18.
Barn vil etter den nye lovendringen i Skadeerstatningsloven § 3-2 a ha krav på en høyere erstatning enn tidligere. Erstatningen gis til barn som på skadetidspunktet er under 19 år.
Den gamle erstatningsordningen var en standardisert erstatning som sto i forhold til medisinsk invaliditet på minst 15 %. Den nye ordningen er også standardisert, men beregner separat inntektstap, herunder erstatning for redusert hjemmearbeidsevne, samt menerstatning.
I tillegg har barnet nå som tidligere krav på erstatning for påførte og fremtidige ekstrautgifter.
Etter den nye ordningen blir det først utmålt en erstatning frem til fylte 21 år. Ved fylte 21 år vil det bli gjort en ny vurdering og beregning av fremtidig tap.
Det utmåles ikke erstatning ved lavere medisinsk invaliditet enn 10 %.
Inntektstap frem til fylte 21 år erstattes med x antall G avhengig av alder. Inntektstap fom. 22 år erstattes med 50,8 G (G= folketrygdens grunnbeløp, kr. 124.028 (2024)).
Dersom uførheten er mindre enn 100 % reduseres erstatningen forholdsmessig.
Dersom det er opplagt at skadelidte er 100 % varig ufør, kan erstatningen fastsettes før fylte 21 år.
Skadevolder har plikt til å sende skadelidte ved fylte 19 år et rekommendert brev om rett til erstatning.
Erstatning for inntektstap kan etter en rimelighetsvurdering fastsettes høyere dersom skadelidte de siste to årene før skadevirkningstidspunktet hadde en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på 5 G eller mer.
Ved medisinsk invaliditet mellom 10 og 25 % kan skadelidte før fylte 17 år kreve at erstatningen for inntektstap fastsettes til en engangssum.
Erstatning for nedsatt hjemmearbeidsevne erstattes med 4 G dersom skadelidte ikke kan utføre vesentlig del av tyngre hjemmearbeid.
Erstatning for nedsatt hjemmearbeidsevne erstattes med 8 G dersom skadelidte ikke kan utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid.
Se nærmere om beregning av erstatning til barn på NPEs nettside
Se også Forskrift om standardisert inntektstapserstatning til barn
Den gamle standardiserte erstatningsordningen gjelder fortsatt for de som ble skadet før lovendringen trådte i kraft.
Erstatning til barn som blir skadet før fylte 16 år ble før lovendring 01.03.18 utmålt i form av en standardisert barneerstatning, jfr. skadeserstatningsloven § 3-2 a.
Den standardiserte erstatning til barn skal sikre at barn får den samme erstatningen for samme skade. Erstatning til barn skal kompensere inntektstap og menerstatning (erstatning for tapt livsutfoldelse).
I tillegg utmåles individuell erstatning til barn for påførte og fremtidige utgifter etter reglene i skadesersatningsloven § 3-1, og evt. oppreisning etter reglene i § 3-5.
Den standardiserte erstatning til barn forutsetter at barnet har minst 15 % varig medisinsk invaliditet.
Ved fastsetting av medisinsk invaliditetsgrad benyttes som hovedregel separasjonsprinsippet. Separasjonsprinippet vil si at man tenker seg skadelidtes situasjon uten den forutgående invaliditeten, og foretar deretter en isolert vurdering av hvilken medisinsk invaliditet som er blitt påført ved den etterfølgende skadehendelsen.
Ved lavere invaliditetsgrad erstattes kun utgifter.
Beregning av erstatning til barn – ved skade skjedd før 01.03.18
Eksempler på utmåling av den standardiserte erstatning til barn;
Det er folketrygdens Grunnbeløp på oppgjørstidspunktet som legges til grunn for beregningen.
Erstatning til barn er fritatt for inntektsskatt.
UTGIFTSPOSTER
Det er et vilkår for erstatning til barn at utgiftene anses ”rimelige og nødvendige”, jfr. skl. § 3-1
De vanligste utgiftene i barnesakene er;
- Personlig assistanse – pleie/omsorg – bistand fra foreldre
- Inntektstap for nær omsorgsperson (som oftest mor)
- Ledsager ifm. ferier
Det foreligger i løpet av de siste årene flere rettsavgjørelser fra Høyesterett og Lagmannsrett på at de tre ovennevnte utgiftspostene er erstattet ut fra en individuell og skjønnsmessig vurdering med samlet kr. 170.000 pr. år. Erstatningsnivået er stadig økende, og et krav om erstatning for fremtidige utgifter på kr. 250.000 pr. år vil i dag være i tråd med nyere rettspraksis. Dette forutsetter da at barnet har 100 % medisinsk invaliditet og er avhengig av døgnkontinuerlig hjelp og bistand. Erstatningen skal være et supplement til de offentlige ytelsene barnet har krav på og skal sikre barnet mer selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen. Erstatningen skal dekke de mer sosialmedisinske behovene. Det forutsettes at barnet har evne til å nyttiggjøre seg av erstatningen, dvs. viser en god kognitiv fungering.
-
Boligtilpasning – bytte av bolig
Dersom barnet er avhengig av rullestol, og det er nødvendig med tilrettelegging av bolig eller ny bolig på ett plan, er det flere avgjørelser fra Lagmannsretten på at erstatning er tilkjent skjønnsmessig med kr. 1.500.000.
-
Bil/transport
Det gjøres fradrag for transportutgifter barnet uansett ville hatt og fått uavhengig av skaden, og evt. trygdebil og bilstønad barnet har krav på fra fra NAV. Det er flere eksempler i rettspraksis på at utgiftene er erstattet noe skjønnsmessig med kr. 300.000 (påført og fremtidig)
-
Øvrige utgifter
Diverse øvrige utgifter kan være tekniske hjelpemidler, PC-utstyr, medisinsk behandling, medisiner, egenandeler, mv.
Høyesterett foretar en svært skjønnsmessig tilnærming til erstatningsutmålingen av de fremtidige ekstrautgiftene. Det vises her særlig til Rt. 2002, s. 1436.
Se også her NPEs egen nettside om erstatning til barn – før 01.03.18
Advokat Olav Gunnheim ønsker å bistå deg i forbindelse med ansvar og erstatningsutmåling. Har du en mulig pasientskadesak – TA KONTAKT HER
