Erstatning etter leggbrudd – forlik i sak 16-004181TVI-OTIR/07
Vår klient ble på grunn av feilbehandling på sykehus tilkjent over 9 millioner i erstatning etter leggbrudd som han pådro seg i alpinbakke. Saken ble forlikt og erstatningen ble fastsatt som minnelig løsning før hovedforhandling. Behandlingsskaden besto i forsinket behandling av compartmentsyndrom i høyre legg, med varige nevropatiske smerter og funksjonsnedsettelse som følge.
Partene i sak 16-004181TVI-OTIR/07 for Oslo tingrett, hhv saksøker A og saksøkte Staten v/Pasientskadenemnda har med dette inngått følgende forlik:
- Staten v/Pasientskadenemnda betaler ytterligere erstatning til A med kr 8 200 000.
(Det var tidligere utbetalt erstatning med kr. 1.080.000 inkludert menerstatning).
Erstatningen ble fastsatt som følger;
Menerstatning kr. 330.000
Lidt inntektstap kr. 1.000.000
Fremtidig inntektstap inkl skatteulempe kr. 7.450.000 inkl. skatteulempe
Pensjonstap kr. 300.000 inkl. skatteulempe
Påførte utgifter og tapt hj. arbeidsevne kr. 67.800 inkl. renter
Fremtidig utgifter og tapt hjemmearbeidsevne kr. 132.200 inkl. skatteulempe
Samlet kr. 9.280.000 inkl. renter og skatteulempe
I tillegg dekket Pasientskadenemnda As saksomkostninger, inkl. rettsoppnevnt sakkyndig og rettsgebyr.
Erstatningsgrunnlaget
A var utsatt for en alpinulykke 21.3.09 hvor han pådro seg et brudd i høyre legg. Det lokale legekontoret sendte han videre til B sykehus hvor det ble tatt røntgenbilder og målt trykk i leggens muskellosjer. Han ble deretter sendt med ambulanse til C sykehus. Det ble foretatt ny måling av losjetrykk som viste betydelig forhøyede verdier. Han ble operert med fasciotomi og margnagle. Etter operasjonen hadde han et komplisert forløp med smerter og nedsatt ekstensjonsevne for tærne på høyre fot. Han fikk tilbake kraft for dorsalekstensjonen av 1. tå, men hadde begynnende klotåstilling av de øvrige tærne på den høyre foten på grunn av muskelnekrose. På bakgrunn av smerter ble sperreskruene i høyre legg fjernet, men han var fortsatt plaget med smerter.
Det går frem av medisinske vurderinger at varig medisinsk invaliditet som følge av forsinket behandling av compartmentsyndromet utgjør 25 %.
Av journalopplysninger og trygdedokumenter går det frem at saksøker de siste årene har vært mye sykmeldt som følge av behandlingsskaden. I perioder har han vært delvis sykmeldt, men etter hvert ble han 100 % sykmeldt pga. betydelige smerteplager.
Ifølge henvisning til fysioterapi hadde han siste tiden hatt økende smerter i høyre legg, lår og hofte.
Det fremgår av medisinsk vurdering fra D at han er plaget med konstante nevropatiske smerter i høyre legg, og at han vil være avhengig av regelmessig smertebehandling.
Saksøkers hovedanførsel var at behandlingsskaden har medført og vil medføre betydelig nedsatt ervervs- og inntektsevne. Den tilkjente erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning var ikke tilstrekkelig til å kompensere utgifter og inntektstap relatert til behandlingsskaden. Han hadde har ingen grunnlidelser som uansett ville ha virket inn på at han i dag var blitt 100% uføretrygdet som følge av behandlingsskaden.
Lidt inntektstap
A hadde både før og etter behandlingsskaden arbeidet i full stilling innen konsulentbransjen.
Han hadde opparbeidet høy inntekt med ca. 1 million, men måtte etter hvert som følge av behandlingsskaden søke uføretrygd.
I lengre perioder hadde han vært helt eller delvis sykmeldt pga. behandlingsskaden.
Det fremgår av sakens dokumenter, herunder likningsutskrifter at på tross av behandlingsskaden har hatt en positiv inntektsutvikling. Hans inntekter i 2014 og 2015 utgjorde ifølge saksøker hhv. ca. kr. 800.000 og 1.000.000.
Etter hvert ble han 100 % sykmeldt pga. behandlingsskaden.
Det kunne dokumenteres at saksøker som følge av behandlingsskaden har hatt mange sykemeldingsperioder. Selv om han har mottatt sykepenger, har de mange sykemeldingsperiodene resultert i lavere lønnsinntekter.
A fastholdt at han har hatt et betydelig inntektstap som følge av behandlingsskaden. Han anførte at det er behandlingsskaden som er årsak til at han har hatt lavere inntekter etter behandlingsskaden inntraff, i forhold til den inntekt han ville hatt uten behandlingsskaden.
Han anførte også at han som følge av lengre perioder med sykepenger og arbeidsavklaringspenger har tapt bonusinntekter.
Som følge av behandlingsskaden gikk A gikk over i 50 % stilling. Han ble innvilget 50 % AAP og etterhvert 100 % AAP.
Han ble senere 100 % uføretrygdet.
Uføretrygden utgjorde i underkant av kr. 400.000 pr. år. Inntektstapet ble således betydelig.
Ved beregningen av fremtidig inntektstap tok man utgangspunkt i en lønnsinntekt uten skaden med ca. 1 mill. Med skaden hadde han kun uføretrygd som utgjorde ca. kr. 400.000.
I tillegg utgjør skatteulempe 20%.
Tap pensjon
A var 40 år på skadetidspunktet. Han ville uten skaden hatt mange yrkesaktive år igjen frem til fylte 67 år. Han hadde tidligere hatt en rask og betydelig lønnsutvikling. Dersom han hadde fortsatt denne lønnsutviklingen, og unngått tap av karriereutvikling, ville han opparbeidet seg et større pensjonsgrunnlag. Pensjonstapet ble fastsatt skjønnsmessig.
Utgifter og nedsatt hjemmearbeidsevne
A hadde som følge av behandlingsskaden hatt betydelige ekstrautgifter. Blant annet har han hatt utgifter til egenandeler, medisinsk behandling, smertestillende, ortopediske hjelpemidler, sko, spesialsåler, samt trening og fysioterapi.
Smertetilstanden har også resultert i at han hadde hatt og vil få betydelig nedsatt evne til å utføre arbeidsoppgaver i hjemmet.
Ménerstatning
Menerstatning var tidligere utbetalt med kr. 330.000 pga. en varig medisinsk invaliditet på
25 %.
