Lovens utgangspunkt, jfr. Skadeserstatningsloven § 3-1 er at skadelidte har krav på full erstatning for utgifter som følge av skaden.
Dersom skadelidte får dekket erstatning for utgifter fra det offentlige, vil disse ytelsene gå til fradrag. Det vises for eksempel til Folketrygdloven kap. 5 og 6, hvor skadelidte kan søke NAV om en rekke ytelser.
Selskapene krever derfor normalt at skadelidte først får avklart hva det offentlige dekker av utgiftsposter, før selskapet tilbyr full erstatning.
Ved yrkesskader vil NAV dekke de fleste utgifter relatert til skaden.
Utgiftene må sannsynliggjøres, og aller helst kunne dokumenteres.
Det er derfor å anbefale at man fortløpende samler alle kvitteringer og bilag i en perm/mappe.
Ved fastsetting av erstatning for fremtidige utgifter vil det ofte være usikkerhet mht. hvilke ytelser skadelidte vil motta fra det offentlige. Det avgjørende vil være sannsynligheten for at ytelsene vil bli gitt. Den årlige erstatningen må fastsettes skjønnmessig, og detaljerte beregninger av fremtidige utgifter anses ikke hensiktsmessig.
Det følger av skadeserstatningsloven § 3-1 at utgiftene må være ”rimelige og nødvendige” som følge av skaden.
Erstatning for utgifter – eksempler på utgiftsposter;
| Egenandel før frikort | Egenandel fysioterapi | Fysioterapi utover egenandel |
| Psykomotorisk behandling | Psykolog uten avtale | Privat medisinsk behandling |
| Kiropraktor | Medisiner utenom frikort | Tannlege |
| Andre apotekutgifter | Kjøring – parkering | Rehabiliteringsopphold |
| Annet medisinsk utstyr | Klær | Kollektivtransport |
| Kost/diett/losji | Barnevakt | Bil – automatgir |
| Ekstra oppvarming – strøm | Trening – svømming | Bytte av bolig – boligtilpasning |
| Adm.utgifter – nære pårørende | Personlig assistanse/ledsager | Tekniske hjelpemidler |
Erstatning for utgifter vil varierer betydelig fra sak til sak. Utgiftene må være forårsaket av skaden.
Supplementserstatning
De største utgiftspostene er utgifter til personlig assistanse og ombygging eller bytte av bolig. Det vil særlig være aktuelt i de tilfellene hvor skadelidte er blitt avhengig av rullestol. I slike saker vil utgiftserstatningen ofte være på flere millioner kroner.
Erstatning for utgifter til personlig assistanse og pleie/omsorg er ment å være et supplement til det skadelidte kan kreve fra det offentlige, og skal gå til dekning av såkalte ”sosial medisinske behov”. Dvs. tiltak som kan øke skadelidtes uavhengighet, selvstendighet og trivsel i hverdagen. Dette kan for eksempel være bistand for å komme ut blant venner, eller på fritidsaktiviteter.
En høyest mulig erstatning for utgifter forutsetter også at skadelidte har evne til å nyttiggjøre seg av erstatningen, eks. evne til å være med på sosialmedisinske tiltak.
Det er eksempler i nyere rettspraksis at erstatning for årlige utgifter til personlig assistanse, pleie- og omsorg er tilkjent med kr. 220.000 pr. år.
Arbeid i hjemmet – erstatning for nedsatt hjemmearbeidsevne
Det fremgår av skadeserstatningsloven § 3-1 at med arbeid likestilles verdien av arbeid i hjemmet.
Nedsatt evne til å utføre arbeider i hjemmet likestilles som et ”inntektstap” og kreves som en særskilt post. Erstatningen skal dekke kostnader som skadelidte blir påført som følge av at han har nedsatt evne til å utføre husarbeid, og samt nedsatt evne til å vedlikeholde hus og hage.
I praksis tilkjennes erstatning for ”arbeid i hjemmet” med kr. 6.000 – 15.000 pr. år avhengig av skadens omfang og den nedsatte arbeidsevnen.
Det er nok erstatningsposten ”arbeid i hjemmet” de fleste skadelidte har problemer med å dokumentere utgiftenes størrelse. Årsaken er at skadelidte ofte mottar gratis hjelp og bistand fra venner og nære pårørende som ikke kan dokumenteres med kvitteringer.
Det vil være en stor fordel ifm. erstatningsutmålingen dersom skadelidte kan dokumentere at han faktisk har betalt andre for utført hjemmearbeid/hjelp i hjemmet etter skaden. Han vil da lettere kunne oppnå en høyere erstatning for de reelle utgifter i forbundet med ”arbeid i hjemmet”.
Forsinkelsesrenter
Renter (morarenter) regnes som utgangspunkt fra da man fremsetter krav om erstatning.
I NPE-saker regner NPE vanlige forsinkelsesrenter fom. 1 måned etter datering av skademelding.
Neddiskontering
Ved beregning av fremtidige utgifter fastsetter man et årlig beløp og kapitaliserer dette frem til statistisk levealder. Erstatningen for ”arbeid i hjemmet” regnes ofte frem til fylte 76 år, jfr. rettspraksis.
Erstatningen for fremtidige utgifter og arbeid i hjemmet utbetales som en engangserstatning. Erstatningen blir neddiskontert, dvs. man regner ut hvor mye selskapet må betale ut i dag for at erstatningen er tilstrekkelig til å dekke opp en fast årlig utgift i fremtiden.
Selskapet regner 4 % kapitaliseringsrente. Skadelidte føler derfor ofte at han ikke får full erstatning for de fremtidige utgiftene.
Vi ønsker å bistå i forbindelse med erstatningsutmålingen.
Ta kontakt på telefon 22 33 20 10 eller send e-post til: advokat@personskadeerstatning.no