En personskade kan resultere i redusert inntektsevne. Skadeserstatningsloven § 3-1 hjemler skadelidtes rett til erstatning for inntektstap når skaden forårsaker tapte inntekter.
”Erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av hans evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering.”
Er skadelidte under 16 år på skadetidspunktet, utmåles en standarderstatning, jfr. Skl. § 3-2a.
Differanseprinsipp
Ved beregningen av erstatning for inntektstap må det foretas en differansebetraktning. Det vil si at man må sammenlikne inntektssituasjonen med og uten personskaden. Differansen mellom arbeidsinntekter med og uten skaden utgjør den reduserte ervervsevnen.
Lidt inntektstap
Utgangspunktet for fastsettingen av inntekt uten skaden, er gjennomsnittet av de tre siste årene før skaden. Man kan også ta utgangspunkt i inntekten siste året før skaden dersom den er høyere. Deretter gjøres det tillegg for en alminnelig lønnsutvikling.
For å få vurdert skadelidtes reduserte ervervsevne relatert til skaden, innhentes det medisinske sakkyndige vurderinger. Arbeidsutprøving i regi av NAV vil også være svært sentrale i bevisvurderingen. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at en skade har resultert i nedsatt ervervsevne.
Tapsbegrensningsplikt
Skadelidte har plikt til å begrense inntektstapet. For eksempel ved å omskolere seg til lettere type arbeid som han kan klare å utføre med skaden.
Dersom skadelidte som følge av en skade blir tilstått 100 % uføretrygd, vil som regel også selskapet legge til grunn at skaden har forårsaket 100 % bortfall av ervervsevne.
Selskapet vil likevel vurdere om skadelidte har reelle muligheter til å arbeide noe ved siden av uføretrygden. Det finnes imidlertid eksempler på at selskapet eller erstatningsordningen urimelig har lagt til grunn at skadelidte skal kunne tjene 1 G ved siden av uføretrygden. Dette vil redusere erstatningen.
Første året etter en skade foreligger som regel ikke noe stort inntektstap pga. av at skadelidte normalt har krav på sykepenger. Tapte overtidsinntekter og bonuser, og reduserte feriepenger er imidlertid gjenstand for erstatning i sykepengeperioden, samt lønnsinntekter over 6 G.
Inntektstap oppstår normalt idet skadelidte går over på arbeidsavklaringspenger. Som oftest tilsvarer arbeidsavklaringspengene i likhet med uføretrygden kun 66 % av inntektsgrunnlaget.
Erstatning for inntektstap utgjør da som utgangspunkt differansen mellom den inntekt skadelidte mest sannsynlig ville hatt uten skaden og arbeidsavklaringspenger evt. senere uføretrygd.
Dersom skadelidte i tillegg har krav på pensjonsordninger opptjent gjennom tidligere arbeidsforhold, vil også disse ytelsene regnes som inntekter med skaden, og således redusere inntektstapet.
Private pensjonsforsikringer som skadelidte selv har tegnet holdes utenfor, jfr. Skl. § 3-1, 3. ledd, 1. pkt.
Nettotapet erstattes
Det er nettotapet som skal erstattes. Det vil si at man ved beregning av erstatning for inntektstap gjør fradrag for skatter, avgifter, og diverse utgifter i arbeidsforhold. Selskapene legger normalt til grunn at det er utgifter forbundet med å stå i arbeid. Dette er utgifter man ikke har dersom en mottar ytelser fra NAV. Eksempler er reiseutgifter og fagforeningskontigent, samt utgifter til pensonsparing.
Et sentralt spørsmål ifm. fastsetting av erstatning for inntektstap er hvilken inntekt og inntektsutvikling skadelidte mest sannsynlig ville hatt. Jo høyere inntekt og inntektsutvikling man legger til grunn, jo høyere erstatning. Likningsutskriftene dokumenterer tidligere lønnsinntekter, og vil være et sentralt bevismiddel.
Dersom skadelidte hevder at han uten skaden ville fått en høyere inntekt enn det som fremgår av tidligere likningsutskrifter, skjerpes beviskravene. Det samme gjelder for ”svarte inntekter” som kreves erstattet.
Erstatningen for lidt inntektstap skal inntektsbeskattes. Det legges derfor til et skattepåslag i erstatningen som skal dekke restskatt.
Skadelidte har også krav på forsinkelsesrenter på erstatningen for lidt inntektstap, noe som kan utgjøre betydelige beløp dersom skaden skjedde flere år før oppgjøret finner sted.
Renter regnes som utgangspunkt fra datering av skademelding, tillagt 4 uker.
Fremtidig inntektstap
Erstatning for fremtidig inntektstap regnes normalt frem til fylte 67 år. Det må imidlertid vurderes konkret og individuelt fra sak til sak hvor mange år skadelidte mest sannsynlig ville ha stått i arbeid uten skaden.
Ved fastsetting av fremtidig inntektstap tas utgangspunkt i det lønnsnivå skadelidte har sannsynliggjort at han ville hatt i dag uten skaden. Denne årsinntekten legges deretter inn som et basisbeløp i beregningsprogrammet, Compensatio.
Dersom skadelidte på skadetidspunktet var midt i en utdanningssituasjon, må det vurderes hvilket inntektsnivå han mest sannsynlig ville fått etter endt utdanning.
Dersom skadelidte var hjemmearbeidende, for eksempel pga. omsorg for små barn, må det vurderes sannsynligheten for at han/hun senere uten skaden ville ha kommet ut i inntektsgivende arbeid.
Krav om rettslig årsakssammenheng mellom skade og inntektstap
Det må videre vurderes hvorvidt det er mer enn 50 % sannsynlig at skadelidte uten skaden ville ha opprettholdt de samme lønnsinntekter frem til fylte 67 år. Dersom skadelidte har andre grunnlidelser i tillegg til skaden vil dette kunne være usikkert.
Erstatningsbeløpet i første fremtidige tapsår blir så kapitalisert og neddiskontert frem til pensjonsalder, og erstatningen for fremtidig inntektstap utbetales som en engangserstatning. Kapitaliseringsrenten er 4 %.
Skadelidte kan også ha rett på erstatning for et fremtidig tap i alderspensjon.
Tap i alderspensjon oppstår når reduserte lønnsinntekter medfører tapte pensjonspoeng, og at alderspensjonen med skaden blir lavere enn den pensjon han mest sannsynlig ville fått uten skaden.
I tillegg har skadelidte krav på skatteulempe. Erstatning for skatteulempe har utviklet seg gjennom rettspraksis. Skatteulempen utgjør ca. 20 – 25 % tillegg til erstatningen for fremtidig tap. Skatteulempen skal kompensere skatt på formue som erstatningen gir og skatt på rentene/avkastningen.
Erstatning for fremtidig inntektstap er ikke gjenstand for inntektsbeskatning.
I yrkesskadesaker er beregningen av fremtidig inntektstap standardisert i form av en Grunnerstatning. Den prosentvise nedgangen i inntekt pga. yrkesskaden vil danne grunnlaget for beregning av Grunnerstatningen.
Resulterer yrkesskaden i 50 % eller 100 % uføretrygd utmåles hhv. 50 % og 100 % Grunnerstatning.
Risikoerstatning
I noen tilfeller kan det være grunnlag for å tilkjenne skadelidte erstatning for fremtidig inntektstap i form av en skjønnsmessig ”risikoerstatning”. Det kan være tilfelle hvor skadelidtes fremtidige nedsatt ervervsevne pga. skaden ikke er avklart på oppgjørstidspunktet, og ikke kan forventes avklart innen rimelig tid. I rettspraksis er risikoerstatninger tilkjent i størrelsesorden 100.000 – 500.000.
Vi ønsker å bistå i forbindelse med erstatningsutmålingen.
Ta kontakt på telefon 22 33 20 10 eller send e-post til: advokat@personskadeerstatning.no
