En Kvinne, f. 1976, hadde fått komplikasjoner etter operasjon for skjeling i form av nødvendige reoperasjoner, konstant dobbeltsyn og skjeve bilder som roterte i synsfeltet. Dette resulterte i hodepine, svimmelhet og balanseproblemer. Hun hadde krav på erstatning etter skjeleoperasjon.
Pasientskadenemnda (Helseklage) fattet avslagsvedtak fordi komplikasjoner etter skjeleoperasjon ble ansett å utgjøre en akseptabel risiko forbundet med slik operasjon. Det var heller ingen ”svikt” ifm. utførelsen av inngrepet.
Seier i tingretten

Saken ble brakt inn for tingretten. I motsetning til Pasientskadenemnda (Helseklage) la retten under tvil la til grunn at det dårlige sluttresultatet etter skjeleoperasjonen ikke utgjorde en akseptabel risiko, jfr. psl. § 2, 3. ledd. Tingretten la til grunn at hun hadde fått svært sjeldne komplikasjoner etter skjeleoperasjon. Tingretten la til grunn at skadeomfanget var betydelig (20 %). Det var mangelfull journalføring om hvilken informasjon som ble gitt før inngrepet, og retten la til grunn at det ikke var sannsynliggjort at hun ble gitt utførlig informasjon om risikoen for alvorlige synsforstyrrelser og permanent dobbeltsyn selv om dette var en kjent komplikasjon. Sammenholdt med at det ikke var et livsnødvendig inngrep kom tingretten til at skaden er utslag av en risiko som ligger utenfor hva som kan aksepteres. Unntakseregelen i psl. § 2,3. ledd kom således til anvendelse, og tingretten la til grunn at kvinnen hadde krav på erstatning etter skjeleoperasjon fra Norsk Pasientskadeerstatning.
Krav om erstatning etter skjeleoperasjon – Tap i lagmannsretten
Pasientskadenemnda anket saken inn for Lagmannsretten. Under dissens kom lagmannsretten frem til at det dårlige sluttresultatet var å anse som en akseptabel risko. Lagmannsretten la til grunn at kvinnen allerede før den første operasjonen hadde betydelige problemer på grunn av sin skjeling. Lagmannsrettens dom ble forsøkt anket inn for Høyesterett, men saken slapp ikke inn.
Legg igjen en kommentar