Oslo tingrett avsa den 25.10.16 dom på at en kvinne, f. 1967, hadde krav på erstatning ved forsinket diagnostikk.
Behandlingsskaden besto i forsinket diagnostisering og behandling av høyt blodtrykk forårsaket av hormonproduserende binyresvulst (Conns syndrom).
Varig medisinske invaliditet var fastsatt til 48 %. Norsk Pasientskadeerstatning fremsatte tilbud og vedtak om erstatning etter pasientskade i april 2013 med kr. 1 323 000 kroner. Vedtaket ble påklaget til Pasientskadenemnda som delvis omgjorde NPEs vedtak. Nemnda tilkjente økt menerstatning tilsvarende gruppe fire, og opprettholdt for øvrig NPEs erstatning. Erstatning etter pasientskade ble økt til kr. 1 635 960 kroner.
Tingretten kom til at kvinnen hadde krav på ytterligere erstatning ved forsinket diagnostikk.
Tingretten la til grunn at pasientskaden vanskeliggjorde både arbeid og utdanning og at hun mest sannsynlig ville ha tatt videre utdanning om hun hadde vært frisk. Sykdommen og følgene av at den forble ubehandlet, gjorde at det ikke var mulig for henne å nyttiggjøre seg sitt fulle potensiale. I denne perioden ville ikke omsorgen for barn ha stått i veien for skolegang slik retten ser det. På denne bakgrunn blir det galt å ta utgangspunkt i inntekten for 2005. Retten finner det på den annen side vanskelig ut ifra bevisbildet å anse det som tilstrekkelig sannsynliggjort at hun ville ha utdannet seg til grafisk designer.
Erstatning ved forsinket diagnostikk – inntektstap
Retten kom til at saksøker har et stort udekket inntektstap. Det lidte inntektstapet utgjorde samlet 1.660.000 inkludert renter og skattepåslag.
Retten la videre til grunn at hun har behov for hjelp til tyngre husarbeid, som hovedrengjøring, vask av vinduer, vedlikeholdsarbeid og en del hagearbeid. Et årlig beløp på 4 000 kroner er etter rettens syn ikke tilstrekkelig for å dekke den tapte hjemmearbeidsevnen. Saksøkeren har en betydelig nedsatt funksjonsevne, og en medisinsk invaliditet på nesten 50 %.
Under hensyntagen til at hun nå bor alene, mens hun frem til 2013 hadde samboer, og at omfordelingsplikten tilsier lavere erstatning frem til 2013, tilkjennes skjønnsmessig 200 000 kroner i erstatning for tapt hjemmearbeidsevne. Det er da hensyntatt renter på det lidte tapet og skatteulempe på det fremtidige tapet.
Staten hadde utbetalt erstatning ved forsinket diagnostikk for påførte og fremtidige utgifter som skal dekke medisinsk egenandel. Samlet sett utgjør dette rundt 85 000 kroner. Retten mener at det i tillegg til erstatning for egenandel på helsehjelp og medisiner må tilkjennes et skjønnsmessig erstatningsbeløp på 50 000 kroner for andre nødvendige og rimelige utgifter saksøkeren vil bli påført som en følge av behandlingsskaden. Det vises til at saksøkeren har et betydelig medisinsk mén og at hun ventelig vil ha utgifter til behandling, økt transport mv som en følge av skaden. Erstatning for denne posten utgjør derfor 135 000, tillagt renter og skatteulempe.
Legg igjen en kommentar